Jeg er redd for å kontakte barnevernet. Hva bør jeg gjøre?

Hei!

Så flott at du tar kontakt når du ikke har det bra hjemme. Nå vet jeg ikke hva som ikke er bra hjemme hos deg, men jeg leser at du lenge har tenkt å si ifra til barnevernet om hvordan du har det. Barnevernet er der for å verne barnet -det betyr beskytte barnet. Du forteller at du er bekymret for en eventuell bekymringsmelding vil gå utover lillebroren din. Nå er jeg litt usikker på hvilken måte du er redd det skal gå utover han.

Du spør hva som skjer dersom du kontakter barneverntjenesten der du bor. Det er slik at barneverntjenesten er lovpålagt å undersøke og vurdere hjelpetiltak for barn og unge som ikke har gode omsorgsforhold. Dette kan de kun gjøre når de får en bekymringsmelding. Bekymringsmeldingen kan komme fra deg selv eller andre som er bekymret for deg.

Barnevernet kan først snakke alene med deg om situasjonen din uten foreldrene dine, og så vil de kunne snakke sammen med foreldrene dine senere i prosessen. De må uansett snakke med foreldene dine, men barnevernet er der for å hjelpe deg og familien din.

Barneverntjenesten kan hjelpe med flere ulike ting, som for eksempel råd og veiledning til foreldre om hvordan de skal være mot barna sine. Likevel hender det at barn ikke kan bo hjemme hos foreldrene sine. Men alt dette må kartlegges i en undersøkelse, for å finne ut hva som er det beste for barnet. Først og fremst ønsker barnevernet å hjelpe barnet der det allerede bor.

Du sier at du er redd for å bli sittende igjen med en familie som er skuffet over deg. Dette forstår jeg er vanskelig. Denne informasjonen bør komme frem i en bekymringsmelding. Da kan barnevernet ta en vurdering slik at du likevel kan være trygg uansett hva som kommer fram i din bekymring til barnevernet. De er der for å hjelpe deg og din familie.

Det kan også være lurt at du forteller om situasjonen din til en voksen du stoler på. Det kan være en lærer på skolen, helsesykepleier eller en annen voksen du har i tankene.

Av og til kan det også være at foreldre synes det er en lettelse å få hjelp fra barnevernet, men at det er vanskelig å be om denne hjelpen selv.

Du kan også ringe eller chatte med Alarmtelefonen for barn og unge - der kan du også få drøftet hvordan du bør gå frem og hvilke handlingsalternativer du har.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet