Fryser til i skumle situasjoner

Jente, 15

hei. Da jeg var yngre og havnet i en skummel situasjon der jeg for eks, var i selskap, snakket med foreldrene til vennene mine, eller læreren skulle snakke med meg så pleide jeg alltid å fryse til. Tenkte over alt jeg gjorde, alle bevegelser, hvor øynene mine skulle gå, osv.. Dette utviklet seg enormt på ungdomsskolen. Da satt jeg fryst hele dagen hvert sekund, hvert eneste sekund. Det funka heller ikke å gjøre ting som å gå ut eller gjøre skoleoppgaver, eller friminutt. Jeg tenkte over alt jeg gjorde hele tiden. Med en gang skolen var over kunne jeg gå hjem og da var endelig mitt, "fryste" fjes over. Da stoppet jeg å tenke over alle bevegelser og sånt. Nå de siste dagene har dette følgt meg hjem også. Får ekstremt vondt i hode og kropp, blir tørr i munnen og svetter. Jeg orker ikke mer. Det er noe alvorlig galt med meg og jeg vil fikse det NÅ. Holder på å få hjelp, men de er så jævla treige. JEG ORKER IKKE MER. Skulle ønske jeg ikke var født. Dette er så tungt. Vil bi tilbakestående

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no om dette! Vi er her for deg!

Jeg skjønner godt at dette er veldig slitsomt og vanskelig for deg! Vi i Ung.no kan ikke sette diagnoser, men ut fra det du beskriver så kan det høres ut som at du har symptomer på angst/ sosial angst. Da kan vi ofte fryse til og bli veldig oppmerksomme på oss selv. Både svette og munntørrhet er vanlige angstsymptomer.

Dette finnes det god hjelp for, og det er fint å høre at du skal få det. Jeg skjønner godt at det kan være frustrerende å vente.

For at ventetiden skal bli litt lettere, så kan det hjelpe deg å snakke med noen. Du kan for eksempel ringe eller chatte med hjelpetjenester. Jeg legger ved noen linker til dette. Du kan også bestille time for støttesamtale hos fastlegen din i ventetiden.

Det er også fint hvis du kan prøve deg frem litt, og se om det er noen aktiviteter som gjør at du blir mindre oppmerksom på bevegelsene dine. Dette kan for eksempel være å se en serie du liker, snakke med venninner, trene eller hva som helst annet som kan fungere for deg. Hvis du kan få noen pauser innimellom fra det å følge med på alle bevegelser hele tiden, vil det være bra for deg.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til! Stå på!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 8.9.2024