Søsteren min har kreft, er den slitne følelsen jeg kjenner også kreft?

Kjære deg, så vondt å høre om at din søster er syk. Og det er veldig forståelig at dette er vanskelig for deg. Det er tungt å være pårørende og stå i dette sammen med henne. Det er helt forståelig at en slik situasjon gjør at du også kjenner deg mer redd for sykdom, siden du opplever at hun faktisk har blitt syk. Men det er veldig sjeldent med kreft hos ungdom. Dersom legene sier at det ikke er fare for at det er noe som er arvelig, så må man stole på at det stemmer. Din søster har vært utrolig uheldig. Men det har ingenting med deg å gjøre.

Det er helt normalt å få en del luftveisinfeksjoner som halsbetennelse, influensa, forkjølelse og lignende i spesielt vinterhalvåret. Etter at man har hatt en forkjølelse er det vanlig at han kan ha noen lymfeknuter som man kan kjenne en periode i etterkant. Det er spesielt vanlig på eksempel hals/hode og under armer. Det er typisk at disse er glatte, elastiske/myke og kan beveges fritt mot underlaget. De forsvinner vanligvis igjen av seg selv etter en stund. Det var lurt av deg å få en sjekk hos lege når du var bekymret, så kan du legge noe av stresset og bekymringen over på legen. Hvis du blir bekymret for dette igjen eller det er andre ting, kan det å ta en tur til legen gjøre at du slipper å bære på dette selv. Men det er viktig at man da kan stole på det legen sier og ikke ta med seg bekymringen hjem igjen. Basert på hva du forteller, er det mest sannsynlig hele denne stressende situasjonen som påvirker deg- den ville ha påvirket alle som opplevde det du opplever. Det er normal å kjenne seg sliten når det er så mye påkjenning på en gang. Det kan være skummelt å kjenne at kroppen er annerledes enn den pleier å gjøre, men du har en god grunn til at det er som det er. Kroppen reagerer på situasjonen og det er helt normalt.

Du forteller at det har vært mye greier i det siste og at du er sliten. Kanskje det er mulig å trappe litt ned på aktiviteter en periode? Hva trenger du for å ha det så bra som du kan midt oppi alt det som skjer? Har du noen trygge voksne å snakke med eller gode venner man kan dele dette med? Det høres enkelt ut, men det er viktig at du også har et trygt rom hvor du kan være deg selv og ta opp det du måtte tenke og føle på. Kanskje er det også mulig å snakke med helsesykepleier, lærer eller psykolog på din skole?

Håper dette kunne være til noe hjelp. Jeg føler med deg. Ta et skritt tilbake og se på hva du trenger akkurat nå. Jeg legger ved noen artikler som jeg tenker kan være nyttig for deg.

Vennlig hilsen

legen, ung.no