Jeg har en venninne som har for strenge foreldre

Hei!

Så fint at du bryr deg om venninna di og vil hjelpe. Hun er heldig som har deg. Hun opplever forskjellsbehandling, kan jeg lese. Det er ikke særlig hyggelig gjort av foreldrene hennes å være så streng med henne og så gi masse ting til både broren hennes og seg selv. Jeg skjønner at dere reagerer på dette!

Samtidig er det jo ikke så mye du kan gjøre med saken, utenom å være der for henne og lytte til henne. Det viktigste er på en måte å lytte uten å vurdere selve situasjonen eller de andre i familien hennes. Hvis hun forteller deg ting hjemmefra eller er lei seg, kan du svare noe sånt som: “Åh, det høres skikkelig kjipt ut for deg at de sier det og det til deg når de gjør sånn og sånn med broren din..” eller "det hadde ikke jeg likt heller, om noen gjorde sånn med meg hjemme..." (dette er bare eksempler på hva man kan si, du må så klart finne din måte å si det på).

Da bekrefter du og tror på følelsene hennes uten å mene noe konkret om hvordan foreldrene til venninna di oppfører seg. Du trenger ikke løse problemene, det holder at hun føler seg forstått.

Videre, så tenker jeg ikke at du trenger å si ifra til en annen voksen, basert på det du forteller her. Men hvis ting blir verre og du hører flere historier som bekymrer deg så kan det være lurt at du sier ifra til noen voksne, f.eks dine egne foreldre.

Noe som bekymrer meg mest i det du forteller er at venninna di må lage middag selv for egne penger. Dette er noe du kan være litt obs på. Dersom det fortsetter å være sånn at venninna di ikke får mat hjemme eller må betale for all mat selv, da synes jeg du skal reagere og fortelle til foreldrene dine eller til andre voksne (f.eks læreren deres eller helsesykepleier på skolen deres). Eller så klart om du finner ut av at hun blir utsatt for noe som føles skummelt/ utrygt, som f.eks vold eller skremmende kjeft.

Det er fint at du passer på venninna di og følger med. Jeg synes du skal fortelle henne at du har tenkt mye på dette i det siste, og lurt på hva du skal gjøre. Neste gang det passer seg sånn så kan du gjerne si til henne noe sånt som: “Jeg bryr meg veldig om deg, men jeg vet ikke helt hva jeg kan gjøre”. Bare det at hun vet at du bryr deg kan hjelpe. Kanskje hun sier noe mer da, om hva hun trenger av deg.

Inviter henne gjerne også med hjem til deg, f.eks ved at hun spiser middag med dere eller dere har litt tid der dere bare slapper av sammen i huset ditt. Kanskje det oppleves som en god pause for henne?

Jeg håper dette ga deg noe du kan bruke. Jeg legger i tillegg ved noen artikler under svaret mitt her, som handler om det du tar opp. Les dem, så får du flere tips.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no