Var det jeg opplevde et overgrep?

Hei. Takk for at du skriver til oss. Vi forstår godt at du synes at situasjonen var vanskelig, du er modig som setter ord på det.

Det du opplevde høres ut som en veldig ugrei situasjon hvor dine grenser ikke ble respektert. Ut i fra det du skriver fremstår det som du følte deg presset til gjøre ting du ikke var komfortabel med, og at du synes det på grunn av situasjonen ble vanskelig å si ifra. Det er på ingen måte din feil. Det er ikke uvanlig å kunne ha vansker med å uttrykke seg/si ifra hvis man opplever at noen overrumpler deg eller gjør deg usikker gjennom å ikke respektere deg/grensene dine.

Hvis noen skal gjøre noe intimt eller seksuelt med en annen person er det viktig at man vet at man har samtykke til det, og at man også sjekker underveis at det som skjer er ok. Det at personen sier ja til å f. eks. kline betyr ikke automatisk at man da kan beføle eller gjøre andre seksuelle handlinger uten å ha fått klare signaler om at det er ok.

Samtykke betyr å si ja, enten med ord eller kroppsspråk. Det er ikke greit å mase seg til intimitet eller sex. Å mase seg til intimitet/sex eller fortsette å prøve seg kan oppleves som press. Ingen skal gjøre seksuelle ting de ikke har lyst til eller er modne nok for. Derfor er det aldri greit å lure, mase om eller å presse andre til sex. Gjør man det vil det kunne falle under definisjonen for et seksuelt overgrep.

Det er veldig ubehagelig å føle seg presset til å gjøre noe seksuelt som du ikke ønsker/ikke er klar for, og det er helt vanlig at en slik opplevelse kan føre til reaksjoner i ettertid. Hva slags reaksjoner og hvor lenge de varer er helt individuelt. Mange har reaksjoner som går ut over evnen til å gjøre dagligdagse ting, som f. eks å gå på skole/jobb. Det er viktig å ikke bli gående alene med vonde tanker og følelser. Erfaringsmessig vet vi at mange har godt av å snakke med noen om det som har skjedd og hvordan det påvirker en i etterkant. Vi anbefaler deg å fortelle til en voksen person du stoler på. Dette kan være en forelder, helsesykepleier på skolen, en lærer, rådgiver e.l. Du kan også kontakte din lokale helsestasjon for ungdom hvor det jobber helsepersonell som med stor sannsynlighet har mye erfaring om slike type temaer. Du må selv velge hva som kjennes best/tryggest for deg.

Håper svaret er til nytte. Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen lege og spesialsykepleier i samarbeid med Ung.no