Har jeg fått PTSD av hendelse hos helsesykepleier?

Hei du!

Fint at du tar kontakt.

Jeg tenker ikke at du har fått PTSD-diagnose etter å ha snakket med helsesykepleier selv om det høres ut som det ble svært ubehagelig for deg. Diagnosekriteriene knyttet til PTSD er rimelig "strenge" og det er en del som skal til for at man skal tenke at det er dette diagnosebildet vi ser. Samtidig så forstår jeg godt at du spør for mye av det du beskriver kan nok oppleves litt i den retning. Når det er sagt så kan ikke jeg vite over nettet hvilke(n) diagnose(r) du eventuelt har og ikke har. Da må du få en utredning og hjelp til å finne ut av dette.

Det er vondt, vanskelig og sårt å kjenne seg misforstått, invalidert, avvist og ikke trodd. Man kan miste motet og føle at man angrer på å ha åpnet seg. Dette fører til at kroppen og hjernen husker hvor ekkelt og ubehagelig dette var og dermed ønsker å "beskytte deg" fra å oppleve dette på nytt. Da vil kroppen sende ut signaler på at "dette vil vi ikke" og så får du angst, skvettenhet, uro og ubehag knyttet til lignende situasjoner.

Det høres ut som at du vil trenge det vi kaller en korrigerende erfaring - altså en ny erfaring med at det at noen har et helseyrke (helsesykepleier, psykolog, lege osv) betyr at de ikke vil deg vel. Nå høres det ut som du får en reaksjon hver gang som gjør at du ikke åpner deg/klarer å snakke eller gjør deg veldig sårbar. Det blir lurt å si fra om at du har det sånn som du har det og at dette kommer av dårlige tidligere erfaringer. Si fra om at du trenger tid og at du er redd for avvisning/misforståelse.

Vi kan bære på mange vonde minner der vi kjenner at kroppen reagerer negativt og blir redd/engstelig/urolig (andre følelser også, f.eks sint) i situasjoner som minner om andre situasjoner. Dette er en "alarm" som kroppen sender ut og da trenger vi å gi beskjed til alarmen (hjernen) at det ikke er fare - det er bare en situasjon som minner om fare. Da må hjernen få sjansen til å få en korrigerende erfaring der det faktisk går an å få snakket med noen og de vil ta deg på alvor. Du ønsker deg muligens en utredning og hjelp og da blir det viktig å få snakket med psykolog om hvordan du har det. Si fra (som jeg skrev over) om at dette er vanskelig for deg slik at dette blir tatt hensyn til og dere kan gå litt sakte/forsiktig frem.

Jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen