Hvordan kan jeg legge bak meg skam for at jeg måtte ta pause fra vgs?

Hei,

Er det sånn at du går i behandling for psykiske vansker, eller har gjort det? I så fall kan det å jobbe med skam der være nyttig.

Da kan det også være fint å se litt på hva du skammer deg over. Er det det å ha hatt psykiske problemer i det hele tatt; at det er derfor du ikke klarte skole; eller at du ikke klarte skole i seg selv? Eller er det noe annet, og noe mer?

Mange ganger kan det være nyttig å jobbe litt med å forstå hva følelsene vi har handler om, for å bedre forstå hvordan vi kan legge de bak oss.

I samfunnet og i oss kan det ofte ligge ekstra skam i å ikke klare noe på grunn av psyken. Kanskje fordi det er vanskeligere å se eller forstå, og også kan oppleves som mer skremmende, truende og abstrakt.

I tillegg kan psykiske vansker også påvirke oss på måter som gjør at vi tenker mørkere og kjipere om oss selv og situasjonen vi er i. Så det å ikke få til noe eller måtte utsette kjennes plutselig mye verre ut enn det er, og vi klandrer oss selv mer enn vi burde eller pleier.

Det kan være kjekt å huske på når det blir vanskelig, og det kan være fint at du spør deg selv om du er rettferdig mot deg selv eller kanskje er litt for streng.

For det er ingen skam i å måtte ta en pause fra skole på grunn av psykiske problemer. Det kan skje alle, og skole er veldig vanskelig å konsentrere seg godt om når vi har det vanskelig i hodet.

Du er heller ikke alene om å ha den opplevelsen, og det er ikke sånn at alle klarer videregående med det første. Det betyr også at det er flere som har det som deg nå, som har blitt 19 år og enda eldre, og nå gruer seg til å komme tilbake til videregående eller måtte starte på nytt.

Noe som også kan bety at du ikke nødvendigvis kommer til, eller trenger, å gå på skole med bare 16-17 åringer.

Akkurat nå kjenner du deg kanskje veldig gammel og på etterskudd sammenliknet med noen du kjenner eller sånn du tenker tenåringer og andre lever.

Men sannheten er at det finnes veldig mange ulike liv, og mange veier til samme mål. Selv om en hel del på vgs er 16-17, er ikke alle det, og det trenger ikke bli så krise som du tenker nå.

Du kan også snakke med NAV og snakke med elevorganisasjonen for å finne ut hva slags rettigheter og muligheter du har. Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no