Prematurt født, psykisk utviklingshemming. Kan jeg få barn?

Hei du!

Til det første du spør om først. Ettersom du beskriver at den personen du har tenkt på fortsatt lever så er det jo mulig å ta kontakt igjen. Dersom vedkommende ikke vil ha kontakt med deg (at f.eks vennskapet eller eventuelt kjærlighetsforholdet er avsluttet) så er den beste måten å komme over det på å klare å holde avstand over tid. Ikke skriv/send meldinger til vedkommende dersom han ikke vil det, ikke søk han opp på sosiale medier og "følg med" på livet hans på den måten osv. Etter lengre tid med avstand vil det gradvis bli bedre selv om det ikke kjennes ut som det går fort nok når vi står oppi en sorg etter noen vi har mistet relasjon til. Jeg råder deg til å være tålmodig i denne sammenhengen. Husk også å finne på ting som er gode for deg sammen med andre personer som er viktige for deg.

Når det gjelder det med prematur fødsel så forteller en artikkel i Dagens Medisin at ca 30% av premature fødsler kan forklares av arv. Dermed er det større sannsynlighet for at du ikke føder prematurt selv om du selv er prematurt født.

Det du spør om angående psykisk utviklingshemming er sammensatt og et vanskelig spørsmål. Det er stor forskjell på oss mennesker på hva vi kan klare. Det er stor forskjell også på hva man kan klare, selv om man har psykisk utviklingshemming. Noen kan med god hjelp klare å være gode foreldre. Men andre vil ikke klare det, selv om de får hjelp.

Ut fra menneskerettighetene, har du rett til å stifte familie. Det gjelder selv om du har psykisk utviklingshemming. Men det kan være lurt å tenke seg ekstra godt om dersom man er usikker på om dette vil være litt for vanskelig. Det er lurt å drøfte med noen som kjenner deg godt heller enn å tenke på det helt alene. Det er også mulig å drøfte med fastlegen som forhåpentligvis kjenner deg og din historie godt.

Når en kvinne med psykisk utviklingshemming er gravid, vil barnevernet kunne undersøke for å finne ut om foreldrene kan klare å være gode foreldre. De kan da også se på om det er noen i familien som kan hjelpe og støtte.. Da er det ikke det at dere har en psykisk utviklingshemming som bestemmer om dere kan ha barn, men om dere kan klare å være gode foreldre. Noen foreldre med psykisk utviklingshemming kan klare å være gode foreldre, men da får de mye hjelp fra andre. Det kan være fra familien og barnevernet. Men mange foreldre med psykisk utviklingshemming vil oppleve at de likevel ikke klarer det. Da kan en miste omsorgen for barnet. Det er større sjanse for at foreldre ikke klarer det hvis begge to har en psykisk utviklingshemming. Så sjansen for å miste omsorgen for barnet, er større når begge foreldre har psykisk utviklingshemming.

Mange med psykisk utviklingshemming kan ha stor glede av å være tante eller onkel, eller være viktige i barns liv selv om de ikke er foreldre selv. Det kan med andre ord være flere ting som spiller inn på valget man til slutt ender opp med å ta. Jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen