Hvordan kan jeg få pappa til å støtte med i å være ikke-binær?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg forstår godt at du kan slite med vonde tanker når pappa ikke støtter deg når du forsøker å fortelle ham hvem du er.

Han representerer mange voksne som ikke har forståelse for alle de nye typer kjønn som finnes. Og for noen ungdommer, så er det et stoppested på veien mot å bli voksen. Når du ikke finner deg helt til rette med det kjønnet du ble tildelt ved fødsel, så kan ikke-binær være en grei løsning.

Noen fortsetter å være ikke-binære, mens noen faller tilbake på å være den de var. Å være skeiv byr alltid på flere utfordringer enn om du var hetero og cis.

Jeg tenker at du skal la puberteten og den utviklingen og veksten som skjer nå og de neste årene, gå sin gang og se hva som skjer med deg. Den fasen som puberteten er i livet, er en periode med utforsking av hvem du er og hvor du passer inn i samfunnet. Det er naturlig å ha tanker om egen seksualitet, og for noen er det også vanlig å ha tanker rundt kjønn.

Jeg tror pappa synes det er litt for tidlig at du skal vite akkurat hvem du er, og det kan han ha litt rett i. Jeg foreslår for deg at du skal være deg selv, ikke forsøke å være noe du ikke er. En ikke-binær har ofte et kjønnsuttrykk som ikke er hverken spesielt gutt eller spesielt jente, og det kan du sikker være uten at pappa reagerer så mye. Og så ser du hvor det tar deg hen.

Noen foreldre og voksne strever nok spesielt med at ikke-binære velger seg pronomen som ikke er hverken han eller hun, men et flertallspronomen som ikke føles riktig i det hele tatt.

Det kan være fint å ha noen å snakke med når du baler med tanker om kjønn og seksualitet. Det ligger en artikkel under som du kan lese. Ellers kan du snakke med helsesykepleier på skolen det. Det hjelper å snakke om det som tanker og følelser er opptatt av.