Ønsker null kontakt med mamma, er det noen problemer med det?

Hei!

Du har full rett til å bestemme selv hvor mye kontakt du vil ha med moren din. Du er over 18 år og da har ikke lenger moren din et pliktig foreldreansvar for deg. Det betyr i tillegg at hun heller ikke har noen rett til å ha kontakt med deg.

Når det gjelder arv, er du din mors livsarving. En livsarving har rett på deler av arven fra sin forelder, uansett om det har vært brudd i kontakt eller ikke. Dette er komplisert jus som er vanskelig å forklare her. Vil du lese mer om arveretten din så kan du sjekke ut linken til arveloven. Du kan også kontakte ung rettshjelp om du har flere spørsmål om arv. Det er en gratis veiledningstjeneste fra jurister under utdanning, til unge under 25 år.

Hva som vil skje når du får barn er vanskelig å forutsi. Akkurat nå virker det kanskje helt uaktuelt at moren din skal ha kontakt med eventuelle barnebarn - og i teorien er det jo du som bestemmer dette, for det er jo du som vil ha foreldreansvar for dine barn. Men det kan jo tenkes at du kjenner det annerledes når det først skjer at du blir mor? Kanskje blir det viktig for deg at barna dine får ha kontakt med sine besteforeldre, inkludert mormor? Man bør la barna sine få ha selvstendige forhold til sine øvrige familiemedlemmer, på tross av at man selv krangler. Så lenge ikke den voksne kan gjøre skadelige ting mot barna. Men dette vet du best. Mitt råd er egentlig å vente med å ta noen avgjørelser her, til det eventuelt blir aktuelt.

Og akkurat på samme måte som dine fremtidige barn bør få velge selv når de blir store nok, hvem de vil ha en relasjon til, så bør du også få velge det nå. Om du vil bryte kontakt med mamma men beholde kontakt med andre i mamma sin familie, så har du rett til det. Men det kan jo by på komplikasjoner. Kanskje andre i familien til mamma vil få problemer med lojalitet og en følelse av å bli dratt i mellom dere to partene? Det viktigste av alt, tenker jeg, er at du får pratet åpent og ærlig med de familiemedlemmene det gjelder, så det er ryddig for alle hva som forventes og hvordan dere skal ordne dere i det praktiske (f.eks hvem som inviteres i et selskap, etc).

Og husk at moren din er jo moren din uansett hvordan du vrir og vender på det, uansett om du har null kontakt. Det vil hun være hele livet. Kanskje endrer ditt ønske seg etter hvert, om å ha kontakt med henne? Og kanskje klarer din mor som sagt å endre seg slik at hun blir OK å være sammen med på et senere tidspunkt? Hvem vet.

Det er vanskelige ting. Så jeg tenker at det kan være lurt å søke litt hjelp i en slik prosess som du er i nå, hvor du vurderer null kontakt. Gjennom å snakke med en nøytral fagperson om dilemmaet man står i, kan man bli mer klar over det man føler og trenger og man kan sortere tanker. Slik hjelp kan du få f.eks på et familievernkontor nærme der du bor. Eller på helsestasjon for ungdom (som gjerne gir tjenester opp til 25 år) nærme der du bor. Begge disse stedene tilbyr gratis og faglig god hjelp.

Jeg håper dette ga svarene du trengte, og jeg håper du finner ut av hvordan du skal gjøre det med moren din. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no