Hvordan snakke med søsteren min om overvekt? Vil ikke være frekk

Hei!

Det er fint å lese at du bryr deg så mye om søsteren din. Hun er heldig som har deg! Samtidig forstår jeg at du er bekymra.

Jeg kan tenke meg at overvekten bare er en av mange ting hun strever med. Hun bor fortsatt hjemme og har verken jobb eller hobbyer, forteller du. Og ett problem fører gjerne til flere. Har man det ikke bra sosialt og mentalt er det vanskelig å finne overskudd til å være aktiv og sunn - selv om det er det som egentlig er lurt. Da kan det også bli veldig sårt at andre minner på alt det man føler man ikke får til.

Sånn sett er det fint at du vil gå forsiktig frem! Jeg tenker at det viktigste du som bror kan gjøre er å ikke dømme søsteren din, men bare være der for henne og være vennlig når dere prater. Du kan jo påpeke objektive ting dere begge ser (som at hun sjelden går ut eller at hun virker å være nedfor), og så kan du si at du får tanker om at hun kanskje ikke har det så bra. Du kan spørre henne hvordan hun har det og om det er noe du kan gjøre for å støtte henne i å få det bedre.

Hvis søsteren din sier noe til deg - f.eks at ja, hun syns det er vanskelig å komme seg ut - så kanskje du kan foreslå at dere to gjør noe sammen som søsken? Finnes det noe lavterskel du kan invitere henne med på som ikke er for krevende, som gir deg glede, så kanskje det kan smitte litt energi over på henne? Men still få krav til prestasjon. Bare det at dere er sammen og opplever noe sammen er en fin start.

Og videre, er det viktig å si at selv om du ikke har ansvar for å stille krav til søsteren din om å endre livsstil, så har foreldrene dine det så lenge hun bor hjemme. Så jeg tenker jo at du aller først bør dele bekymringen din med dem og høre hva de tenker.

Dersom de fortsetter å la henne bo hjemme kan de jo kreve at hun f.eks beveger seg mer, eller finner seg en hobby/noe å gjøre på dagtid. De kan også ta regi på maten som serveres i huset deres, og si at hun må spise det de bestemmer, så lenge hun bor hjemme. Hva tror du ville skjedd om de stilte flere krav?

Ut over det tenker jeg du kan være tålmodig. Min erfaring er at når man ønsker å få noen til å ta i mot råd eller snakke, så passer det ikke alltid for dem. De kan få lyst til å snakke en helt annen gang. Du kan derfor gi søsteren din litt tid. Du kan si at du er der for henne hvis hun ønsker råd, eller å snakke med deg. 

Utfordringen for deg videre vil kanskje være å ikke ta for stort ansvar for søsteren din samtidig som du kan fortsette å bry deg.

Det som er sikkert er at den situasjonen søsteren din er i, er det hun selv som har ansvar for å komme videre fra. Det kan jo tenkes at hun trenger litt hjelp fra en fagperson utenom familien. Jeg håper dette er en mulighet for henne. Du kan sjekke litt alternativer i denne artikkelen og evt vise den til henne.

Det er viktig at ikke du tar ansvaret for din søsters situasjon, eller føler på dårlig samvittighet om du ikke klarer å hjelpe henne. Den hjelpen hun trenger skal ikke du stå alene om å utføre.

Jeg har lagt ved en veldig fin artikkel som handler om hva man kan gjøre dersom man blir bekymra for et søsken. Der tror jeg du vil finne flere nyttige tips. Jeg legger også ved noen apper som kanskje søsteren din kan få bruk for, hvis du kommer i posisjon til å gi henne noen gode råd. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no