Broren min tester dop, hvordan gå frem?

Hei!

Jeg har stor forståelse for at du er bekymret! Du beskriver en situasjon som kan utvikle seg til noe som kan bli veldig problematisk og vanskelig, både for broren din og dere andre.

Jeg hører jo at du har mye omsorg for din bror, og at det ikke er så lett å vite hva du skal gjøre med den informasjonen du sitter med. Det kan ofte være vanskelig akkurat det, fordi man kanskje frykter reaksjonen til man skal konfrontere. Ofte er man redd for å bli støtt bort, eller havne i en konflikt.

For din del, så tenker jeg at det er viktig at du deler bekymringene dine og tankene dine med din mor. Hun er jo den som i utgangspunktet har ansvaret for både ditt og din brors ve og vel, og nå er det kanskje spesielt viktig at du lener deg litt på henne. Det er tungt å gå rundt med vanskelige tanker og bekymringer på egen hånd, og kan normalt skape mye indre uro.

Det er vanskelig å være helt konkret på hva som er best å gjøre i en situasjon som dette, fordi det er så mye som spiller inn på situasjonen. Det er mamma som egentlig skal ta ansvaret for hvordan dere skal gå frem. Hvordan hun griper det an, vil kanskje preges av den rollen som hun har ovenfor din bror, nemlig å være mor.

Du har jo en annen rolle ovenfor han, siden du er broren hans. Hvis du kjenner at du vil snakke med din bror, så kan det være fint å snakke ut fra omsorg og kjærlighet til han, fremfor å være konfronterende og moraliserende. Han har allerede vært åpen om noe av det han har brukt, og det er jo bra. Hvis du forteller han at du er bekymret og redd for hvordan dette skal utvikle seg, så kan det være lettere for han å ta imot, enn en "pekefinger".

Jeg vil samtidig understreke at du ikke har noe ansvar for å ta alvorsprat med broren din, det skal du kun gjøre hvis du kjenner at det er viktig for deg å kunne gjøre det. Vi mennesker har en tendens til å ha store krav til oss selv, ofte når det gjelder ting vi ikke har ansvar for. Som jeg nevnte over, så vil det nok være bra for deg å snakke ut om hvordan denne situasjonen preger deg også. Det finnes flere du kan snakke med, hvis mamma ikke er et alternativ:

Ivareta : har en åpen pårørendetelefon, hvor man kan snakke anonymt om bekymringer knyttet til rusbruk hos en nærstående

Rusinfo er også et bra sted å kontakte. De har både et sted du kan sende inn spørsmål (sånn som her på ung.no), men i tillegg så kan man ringe dem eller chatte med dem og få snakket med noen som kan mye om rus og avhengighet. Kanskje du og mamma skulle ringe og snakke med dem sammen?

Eller er det kanskje en helsesykepleier på skolen du går på, eller i bedriftshelsetjenesten hvis du jobber, som du kan snakke med? Det finnes flere tilbud, og fastlegen din har også oversikt over tilbud som finnes lokalt hvor du bor.

Jeg håper noe av dette var hjelpsomt, og at dere sammen finner en løsning på dette.

Vennlig hilsen

familieterapeuten

fra Blå kors kompasset

i samarbeid med ung.no