Min bror sliter, og jeg lurer på hva jeg skal gjøre.

Jente, 14

Hei. Jeg har en bror som er 17 år og sliter alvorlig med sin mentale helse. Han går mye tur ute og i det siste når han har kommet hjem fra en av turene sine merker jeg røyklukt. Jeg er veldig bekymret for at han røyker og jeg har ikke sagt det til faren min i frykt for at jeg tar feil. For røyklukten er ikke så sterk, men den er der, og jeg skjønner ikke hva annet det skulle kommet fra. Hva skal jeg gjøre? Og hvis jeg skal si det til pappa hva skal jeg si?

Hei! Så fint at du sender melding inn til oss i ung. Din bror er heldig som har en søster som bryr seg om han slik som du gjør. Duer modig som setter ord på hva du føler og tenker på på denne måten.

Du skriver at din bror ikke har det så bra psykisk, at han går mye turer ute. Du har merket at det lukter røyk av han når han kommer tilbake fra tur, og at du ikke helt vet hva du skal gjøre med det.

Den bekymringen du kjenner på forteller jo at du bryr deg om din bror. Det kan være veldig krevende å gå med tanker om andre har det bra alene. Å gå med mye bekymring inni seg kan bli veldig vanskelig over tid, fordi det skaper mye stress. Det kan jo gjøre at det blir vanskelig for deg å konsentrere seg, sove og å være sammen med den du er bekymret for. Kroppen kan også gå inn i en modus som gjør at den alltid er på vakt, og må følge veldig mye med på det som foregår. Alt dette er ting som tar veldig mye energi.

Du spør om du skal snakke med din far, noe jeg tenker kan være veldig viktig nå. Både for deg selv og for din brors del. Du kan få det bedre ved å fortelle noen om det du tenker på.

Du kan si til din far hva du legger merke til med din bror, og at du lurer på om han ikke har det så bra. Om du tar feil, så er jo det en god ting, da handler det kanskje om at han ikke røyker. Det er nok mange som ikke sier ting de egentlig trenger å snakke om, fordi at de er redd for at det ikke stemmer.

Samtidig er det så viktig at du kan dele bekymringen din med noen du stoler på. Vi alle trenger å ha noen som vi kan støtte oss på og snakke med når vi har bekymring- uansett hva vi er bekymret for.

Det kan være godt for deg å dele tankene dine med pappa, og det kan være viktig for far å få vite mer om det som foregår, slik at han også kan gjøre noen grep hvis det er nødvendig. Det er jo han som har ansvaret for å passe på din bror, og jo mer han vet, jo mer kan kan kanskje også hjelpe din bror.

Hvis det er vanskelig å starte en samtale med pappa, så kan du jo vise han det du har skrevet her? Noen kan synes at det fungerer som en “samtalestarter”, da kan han lese det i stede for at du må si det først, og så kan dere ha en samtale sammen om det etterpå.

Jeg håper at du finner en løsning på dette, og at du slipper å gå med bekymringene dine alene fremover.

Beste hilsen fra

familieterapeuten ved Blå Kors kompasset

i samarbeid med ung.no

Besvart: 8.6.2026