Må legen fortelle foreldrene mine at jeg driver med selvskading?

Hei!

Jeg blir veldig bekymret for deg når du forteller dette. Når man kutter seg selv så er dette et veldig tydelig tegn på at man har det så vanskelig at man har behov for profesjonell hjelp og oppfølging. Slik selvskading er absolutt alvorlig, du vil få permanente arr, du kan risikere livsfarlig blødning, infeksjoner og varig nedsatt førlighet og/eller bevegelse. Det er derfor svært viktig at du oppsøker helsehjelp, ikke bare for akutt behandling av eventuelle kutt du har, men også for hjelp over tid slik at du kan få det bedre. Ved kutt bør du oppsøke legevakten om fastlegekontoret er stengt. For oppfølging over tid bør du prate med fastlegen din og helsesykepleier på skolen.

Kan jeg gå til legen uten at mamma og far får vite om det?

Ved spørsmål om du kan gå til legen uten at foreldrene dine får vite det så er det både relevant at du er 14 år, hva årsaken til legetimen er (selvskading), og hvordan legen vurderer alvorlighetsgraden og nødvendige tiltak videre.

Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1 at helsehjelp kun kan gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger annet rettsgrunnlag.

I helsetjenesten er myndighetsalder 16 år, dvs. at frem til du fyller 16 år er det foreldrene dine som skal samtykke til at du får helsehjelp. Dette anses å være en del av foreldreansvaret. Dette følger av lovens § 4-4 første ledd.

Dersom foreldre ikke får informasjon om helsehjelpen vil de ikke ha forutsetning for å samtykke til helsehjelpen på vegne av pasienten. Hovedregelen er derfor at både pasienten under 16 år og foreldrene skal informeres om helsehjelpen. Dette følger av lovens § 3-4 første ledd.

Det å ha foreldreansvar for barn og ungdom innebærer å ha ansvar for å gi de omsorg og omtanke. De som har foreldreansvar, har både rett og plikt til å ta avgjørelser på vegne av barn og unge når det gjelder personlige forhold, men de må trekke inn barn og unge selv etter hvert som de utvikler seg. I de aller fleste tilfeller er det foreldrene som er barn og unge sine nærmeste og som har de beste forutsetningene til å ta vare på dem.

I noen tilfeller kan også barn under 16 år ha selvstendig samtykkerett. Det innebærer at barnets selvbestemmelsesrett i visse tilfeller går foran foreldrenes rett til å samtykke på barnets vegne før fylte 16 år.

Barn mellom 12 og 16 år kan ha samtykkekompetanse for forhold som foreldrene ikke er informert om, se lovens § 4-3 første ledd bokstav c, jf. § 3-4 annet eller tredje ledd:

• Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal informasjon ikke gis til foreldrene når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.
• Uavhengig av pasientens alder, skal informasjon ikke gis til foreldrene, dersom tungtveiende hensyn til pasienten taler mot det.

Hensikten med bestemmelsen er nettopp at barn ikke skal bekymre seg for å oppsøke helsehjelp i frykt for at foreldrene skal informeres mot deres vilje.

I en del tilfeller må likevel foreldre ha nødvendig informasjon for å oppfylle sitt foreldreansvar, dette kan gjelde helt til man blir 18 år, se lovens § 3-4 fjerde ledd. Pasienten skal orienteres om at informasjonen gis til foreldre i slike tilfeller. Dette kan for eksempel være opplysninger om selvmordsfare, hvor pasienten befinner seg og innleggelse på sykehus på grunn av livstruende tilstander. Hvis de ikke får denne informasjonen vil de heller ikke kunne være i stand til å ta vare på ansvaret som foreldre.

Du er 14 år og det skal legges stor vekt på om du ønsker at foreldrene sine skal informeres eller ikke. Det er viktig at barn og ungdom skal kunne gå til legen uten å være redd for at foreldrene skal få vite det. Alt helsepersonell, for eksempel lege og helsesykepleier, har taushetsplikt. Noen ganger må legen likevel informere foreldre om at barnet eller ungdommen deres mottar helsehjelp, men det er som du ser ovenfor i eksemplene vi viser til, kun de mest alvorlige tilfeller dersom du er mellom 12 og 16 år. Det må vurderes konkret hvilken informasjon som i så fall skal gis. At du ikke ønsker at foreldrene dine informeres er grunn nok i seg selv til at legen må gjøre en konkret vurdering.

Vi i ung.no kan ikke svare på hvilken vurdering legen din vil gjøre i den konkrete situasjonen. Om legen vurderer det slik at selvskadingen din er særlig alvorlig, at du har behov for innleggelse, at det kan foreligge selvmordsrisiko eller om legen er i tvil om du vil få nødvendig oppfølging hvis foreldrene dine ikke informeres så er det forhold som klart taler for å informere.

Avslutningsvis vil jeg igjen anbefale deg å kontakte fastlegen din og helsesykepleier for oppfølging. Det vil både gi gode forutsetninger for at du skal få det bedre - og som nevnt ovenfor - gjøre det mer sannsynlig at helsepersonell kan respektere et ønske om at foreldre ikke skal informeres (hvis de er trygge på at du har nødvendig oppfølging).

Ønsker deg alt godt videre ❤️

Vennlig hilsen

juristen og legen, i samarbeid med ung.no