Hva gjør jeg når jeg absolutt ikke vil på institusjon?

Hei,

Jeg føler med deg - helt uavhengig av hva som er grunnen for flyttingen. Du vil ikke, og dermed stritter du imot - både fysisk, og med tanke på samarbeid for at du skal få det bedre.

Jeg må nesten tro og håpe at barneverntjenesten går til dette skrittet nettopp for at du skal få det bedre.

Som sagt, jeg kjenner ikke bakgrunnen din eller hva som gjør at barneverntjenesten velger å flytte deg ut av hjemmet ditt og inn på en institusjon. Og hvorfor brukes tvang? Du er under 18 år, og loven sier tre ting - minst;

• du kan ikke velge alt selv, det er foreldrene dine som har ansvaret
• dersom dine foreldre ikke evner å gi deg den omsorgen du fortjener må andre avhjelpe
• dersom barneverntjenesten ser et behov for å hjelpe deg og din familie skal de FØRST vurdere alle andre tiltak enn å flytte deg ut av hjemmet ditt

Jeg kan forstå om dette ikke gir den store trøsten, og derfor har jeg lyst til å eksemplifisere - uten at jeg aner noe som helst om din historie.

Se for deg et barn som har vokst opp med foreldre som ruser seg, og til tross for at de er glad i barna sine er de også "fraværende" (grunnet rus) og frakoblet fra samfunnet forøvrig. Uten at hverken foreldre eller barna ser eller skjønner det går barna glipp av viktige momenter i sin oppvekst og oppdragelse - omsorgen er ikke god nok...

Om ikke eksempelet passer på deg er det kanskje ikke til særlig hjelp, men se gjerne denne videoen - den beskriver hvordan barneverntjenesten fungerer - og hvorfor de eksisterer.

At du stritter imot kan bety at du ikke har blitt forklart hvorfor dette skjer, eller hvor lenge du skal bo på institusjon - eller hva som er planen videre. Alt dette fortjener du å forstå, og hvis planen er at du skal få det bedre vil dette bare skje om du klarer å prøve å spille på lag - yup, jeg vet; ikke bare lett.

Jeg er kanskje naiv, men jeg må tro på at din situasjon og din skjebne ikke bestemmes av kun én person, men at flere har fått muligheten til å komme med innspill - og vit at du kun flyttes ut av hjemmet dersom det er eneste muligheten. Hjelper tvang? Sjeldent, dersom du går i vranglås. Det er mulig at flere tenker at du ikke selv ser at dette, men at tiltaket (flyttingen, og det du kan få på institusjonen) på sikt vil være til det beste for deg.

Husk at du er hjertelig velkommen til å kontakte Alarmtelefonen for barn og unge; du kan ringe eller du kan chatte - du er anonym, men kan få hjelp til å sortere tanker, stille spørsmål, og du kan få muligheten til, sammen med en trygg voksen finne handlingsalternativer for deg. De finnes - selv når du opplever at alt er på det mørkeste og mest umulige. Når man er der (i det dystre landet) trenger man noen å prate med. Du kan selvfølgelig også prate med din kontaktperson i barneverntjenesten.

Avslutningsvis har jeg lyst til å si at det også er noe bra i at du absolutt ikke vil - jeg "hører" at du ønsker normalitet, og det kan være at DET er det bittelille området du og barneverntjenesten er enige om :)

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no. Erfarne vakter besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym.