Kjenner seg som jente

Jente, 19

Hei. Jeg er født gutt, men har følt meg som jente i mange år nå. Jeg har de siste årene holdt alt inni meg og spilt rollen som en av gutta for å passe inn. Jeg har spart følelser og eksperimentering av min kjønnsidentitet til når jeg har vært alene. Mine beste stunder er når jeg er for meg selv og kan presentere mer fem. Det å se meg selv i det får ekte glede til å komme fram. Jeg har i flere tilfeller fått høre at noe av utseende mitt er feminint( rumpe/ lår, litt størrelse i brystet( fra både gener og trening) og at jeg har noen feminine ansiktstrekk. Latet som jeg ble ikke likte det, men jeg elsket det Jeg har tenkt ganske lenge at jeg ikke klarer holde dette inne lenger Jeg er redd for reaksjoner fra folk, miljøet rundt er både støttende, men også dømmende Jeg er redd jeg er for maskulint bygd, breie skuldre, stor brystkasse, store føtter og at det aldri blir no bra Jeg har hatt planer om milla lenge og vil ikke at det skal ødelegge for eventuelt kjønnsinkongruens og motsatt

Svar

Hei,

Så flott at du skriver til ung.no.

Det er veldig fint å lese dine tanker og refleksjoner rundt deg selv og din opplevelse av kjønnsinkongruens. Samtidig som jeg opplever at du er litt dratt mellom to virkeligheter. På den ene siden ønsker du militæret og det det følger med seg, og på den annen side har du lyst til å leve ut de feminine sidene av deg. Jeg tenker at det ikke trenger å være noen motsatser i det. Forutsatt at du tenker det holder for deg å leve ut den mer feminine deg innimellom. I hvertfall i en periode.

Du skriver også at du ikke orker å holde det inne lenger, men er redd for reaksjonene. Du vil nok dessverre alltid møte på noen som ikke vil kunne godta at du har de følelsene du har. Men det er du som bestemmer over deg. Ingen andre. De rundt deg godtar deg, og liker deg for den du er nå. Du blir jo ikke en annen person nødvendigvis selvom du får et annet uttrykk. Kan det være lurt og trygt å prøve deg fram med én eller to som du kjenner deg veldig trygg på? Hør litt hvilke reaksjoner de gir deg. Kanskje kan de hjelpe deg og støtte deg videre også.

Det kan være fint å ta kontakt feks. med skeiv ungdom også. Det kan være noen der har gode erfaringer med hvordan komme ut med kjønnsinkongruens eller hvordan du skal stå i det som de kan dele med deg, og være støtte for deg i. Helsesykepleier på skolen din, eller på helsestasjon for ungdom kan også være et fint sted å begynne.

Så vil du nok uansett få både oppturer og nedturer. Det vil som sagt alltid være noen som ikke er villig til å godta. Og kanskje skal du ta ting veldig langsomt. Lytt itl og len deg på folk rundt deg. Ikke stå i dette helt på egenhånd.

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

i samarbeid med ung.no

Besvart: 12.11.2024