Tror jeg har sopp, men vet ikke hvordan jeg skal si det til mamma.

Hei kjære deg.

Du tror du har fått sopp i underlivet, men vet ikke hvordan si det til moren din.

Typiske tegn på sopp i underlivet, er at det klør og svir. Huden kan bli rød og sår, men også hvit med plakk eller flak/"skjell". Utfloden kan bli hvit eller gul og tykk og klumpete. Det kan også svi når man tisser.

Jeg kan ikke si noe sikkert om du har sopp eller ikke, når jeg ikke har undersøkt deg selv.

Men det du forteller om, kan ligne på sopp. Sopp behandles med reseptfrie sopp-midler fra apotek. Det fins både krem mot sopp (til bruk på huden i underlivet), og pakninger med krem og vagitorier (stikkpiller til skjeden) mot sopp. Hvis man har symptomer fra skjeden, bør man bruke både krem og vagitorier. Det er ikke farlig å prøve midler mot sopp, selv om det skulle vise seg å ikke være sopp. Men da må man gå til lege dersom plagene ikke går over.

Men den første gangen man mistenker sopp i underlivet, bør man gå til lege for å få riktig diagnose. For dette kan også være noe annet enn sopp. Så du bør gå til lege med dette. Og det kan du gjerne få hjelp til av moren din.

Du spør hvordan du skal fortelle dette til moren din. Egentlig kan man bare fortelle det rett ut, slik du har gjort her. Mange kvier seg for å si noe som kan være vanskelig eller flaut eller intimt, og de gruer seg også fordi de tenker de kommer til å stamme, bli røde og flaue eller nervøse. Men jeg tenker at det er helt greit om man blir rød eller nervøs. For det viktigste er bare å få sagt det! Man trenger ikke "si det perfekt" eller si det på en spesiell måte, så lenger man får sagt det man trenger å si.

Men man kan også skrive det - på en lapp, på sms. Noen syns også det er greit å ta slike samtaler i bilen - da er man i ro (og alene), men man trenger ikke se direkte på hverandre.

Det er også greit å starte med å si; Nå må jeg si noe som jeg egentlig gruer meg mye til å si. Eller ; dette syns jeg er veldig flaut, men jeg må si noe osv.

Sammendrag: Sopp er ikke farlig. Men det er ganske plagsomt, så det kan være greit å få behandling. Så prøv å si det til moren din, så kan hun hjelpe deg. Men du kan også gå til lege alene, selv om du er 13 år. Leger har taushetsplikt, og moren din trenger ikke få vite det om du ikke vil.

Alt godt! Vennlig hilsen lege, ung.no