Dette er veldig frustrerende, hva bør jeg gjøre?

Hei,

Når man opplever at vansker påvirker hverdagen og fungering i stor grad er det viktig at man søker hjelp. Det finnes veldig mye god hjelp å få for dette og prognosene er gode. Men man må ønske hjelp og være motivert for arbeidet man skal igjennom.

Jeg kan ikke stille noen diagnose her, men basert på det du skriver høres det ut som du strever med tvang/OCD.

Tvangslidelse består ofte av både det som kalles for tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstanker er ubehagelige/angstfylte tanker som dukker opp i hodet. Feks. hvis jeg tar på dørhåndtaket så kommer jeg til å bli syk. Tvangshandlinger er handlinger man utfører for å redusere ubehaget/stresset tvangstankene vekker. Feks. åpner døren med albuen.

Tvangstankene har vi lite kontroll over. De kommer uten at vi kan stoppe de. Men det du har kontroll over er om du velger å gå inn i disse tankene eller ikke. Velger å utføre handlingen for å få slutt på tankene eller ikke. Det kan sammenlignes med en telefon som ringer. Du har ikke kontroll på om telefonen skal ringe eller ikke, men du kan selv velge om du skal svare. Klarer du å la være vil ringingen være forstyrrende en stund, men etter hvert vil personen i andre enden legge på. Dersom du klarer å stå imot å utføre tvangshandlingene vil du etterhvert erfare at det du frykter ikke kommer til å skje. Angsten vil bli mindre og mindre for hver gang. Dette kalles eksponeringsterapi. Det å la være å utføre handling når tankene kommer. I begynnelsen vil dette være veldig vanskelig og stressende og medføre mer angst i en periode. Men dersom du tror på prosessen vil du oppleve fremgang etterhvert og mindre og mindre angst.

Dette er imidlertid noe jeg tenker du skal gjøre i samarbeid med en terapeut. Det er derfor viktig at du får henvisning til BUP. Her har de egne spesialiserte team som jobber med tvang. Her vil du få god hjelp. Henvisning til BUP er noe fastlege kan hjelpe deg med.

Lykke til!

Med vennlig hilsen psykolog