Dette hindrer meg i hverdagen

Hei,

Så ubehagelig og slitsom dette må være for deg.

Det du opplever høres ut som det som kalles for depersonalisering og derealisering.

Depersonalisering er et fenomen der en kan få en følelse av å være i en drøm, som om man observer seg seg selv og sin egen kropp utenfra. Ens egen kropp oppleves fremmed og uvirkelig. Personer med depersonalisering kan feks. se seg selv i speilet og ikke forstå at de ser seg selv. Depersonalisering forekommer i ulik alvorlighetsgrad.

Derealisering handler om at personen opplever verden som fremmed og uvirkelig for en periode.

Depersonalisering og derealisering er ikke uvanlig å oppleve i perioder med mye stress og belastning. For de fleste er dette symptomer som er ganske kortvarige og forbigående, som ikke betyr at man har en psykisk lidelse. Men dette kan også opptre sekundært til andre psykiske lidelser, som f.eks. angst og kan inntreffe etter inntak av hasj.

Hvis dette ikke gir seg innen en viss tid eller forverrer seg, er det viktig at du tar kontakt med noen som kan hjelpe deg. Fastlege kan være lurt å ringe. Dersom du skulle oppleve stor forverring - At du mister følelsen av den du er, at tankene blir mer usammenhengende og kaotiske, eller at grensene mellom hva som er deg og hva som ikke er deg blir mer utydelige - må du ringe legevakten på tlf. 116 117.

Noen med depersonalisering synes det hjelper å minne seg selv på konkrete tanker om seg selv eller omgivelsene de befinner seg i. Feks: Jeg sitter på bussen, sete er hardt og bussen er rød.

Jeg synes du skal ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom, slik at du får hjelp til å håndtere det du opplever på en bedre måte.

Jeg sender deg mange gode tanker! Hei,

Det høres ut som en form for tvang.

Tvangstanker er ubehagelige/angstfylte tanker som dukker opp i hodet. Feks. hvis jeg tar på dørhåndtaket så kommer jeg til å bli syk. Tvangshandlinger er handlinger man utfører for å redusere ubehaget/stresset tvangstankene vekker. Feks. vasker hendene nøye etter man har tatt på dørhåndtaket

Den vanligste formen for tvangstanker er frykten for bakterier og den vanligste formen for tvangshandlinger er vasketvang. Men tvang kommer i alle former og farger. Det er mange som også opplever telletvang.

Tvangstankene har vi lite kontroll over. De kommer uten at vi kan stoppe de. Men det du har kontroll over er om du velger å gå inn i disse tankene eller ikke. Velger å utføre handlingen for å få slutt på tankene eller ikke. Det kan sammenlignes med en telefon som ringer. Du har ikke kontroll på om telefonen skal ringe eller ikke, men du kan selv velge om du skal svare. Klarer du å la være vil ringingen være forstyrrende en stund, men etter hvert vil personen i andre enden legge på. Dersom du klarer å stå imot å utføre tvangshandlingene vil du etterhvert erfare at det du frykter ikke kommer til å skje. Angsten vil bli mindre og mindre for hver gang. Dette kalles eksponeringsterapi. Det å la være å utføre handling når tankene kommer. I begynnelsen vil dette være veldig vanskelig og stressende og medføre mer angst i en periode. Men dersom du tror på prosessen vil du oppleve fremgang etterhvert og mindre og mindre angst.

Det er mange som i løpet av livet opplever tendenser til tvang. Vi snakker først om en tvangslidelse/OCD dersom tvangstankene og tvangshandlingene opptar mye av tiden din og hindrer deg i å gjøre andre ting. Fører til funksjonsnedsettelse og påvirker hverdagen i den forstand at man unngår bestemte situasjoner og aktiviteter.

Noen opplever som sagt tendenser til tvang i perioder av livet. For noen blir det borte av seg selv uten å komme tilbake. For andre kan det være behov for hjelp. Dersom det du plages mye i hverdagen synes jeg du skal ta kontakt med helsesykpleier på skolen din, Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din.

Jeg sender deg mange gode tanker.

Med vennlig hilsen psykolog