Vennskap og relasjoner.

Jeg har en bestevenn som jeg har vært god venn med helt siden 2. Klasse. I 5. Klasse kom det to andre jenter som begynte å være med oss hele tiden. Vi likte aldri å være med de, men siden vi var snille og komfliktsky latet vi bare som vi syntes det var gøy å være med dem. Det var også ingen andre jenter i klassen de kunne vært med. Dette førte til at vi fire ble en slags gjeng, selv om jeg og vennen min aldri likte dem. Vi kunne aldri være alene bare oss to, for det virket som de ikke ville være sammen bare de to. Da vi begynte på ungdomskolen havnet alle fire i samme klasse, og vi som egentlig hadde gledet oss til å få nye venner måtte fortsette å være med de. Hver gang vi prøvde å snike oss vekk og være alene fulgte de etter. Vi prøver å få dem til å forstå at vi ikke vil være med dem, ved å ignorere dem og gå hver gang de kommer bort. De tar liksom ikke hintet. Hadde jeg vært de, ville jeg aldri vært med noen som åpenbart ikke likte meg. Hva skal vi gjøre? Vi orker ikke mer!