Tips til å lære og ivareta språket når en ikke har kontakt med familien

Hei, og takk for at du skriver til ung.no

At du begynner å glemme opprinnelses språket må føles vanskelig. Det er ikke så rat at du glemmer siden det er 6 år siden du flyttet inn i fosterhjemmet, og din fosterfar snakker en annen dialekt. For å ivareta språk må det praktiseres. Det vil si snakke det, lese det og lytte til det. Slik jeg forstår din situasjon er det vanskelig fordi du ikke har kontakt med familien din, og fordi du er redd for å ikke leve opp til andre sine forventning om kunnskapen din i urdu.

Du spør om råd og ønsker tips. Det beste rådet jeg kan gi deg er at du øver med en personen som snakker urdu med din dialekt og ber personen lærer deg. Det finnes forskjellige grupper på facebook med ønske om å lære Urdu, kanskje det kunne vært en måte å komme i kontakt med andre som har forståelse for din situasjon? Det finnes også ulike videoer og tips på youtube i hvordan praktisere og lære urdu. Språkkurs kan også være en måte for å vedlikeholde.

Det kan også være lurt å snakke med noen voksne du stoler på om hvordan denne situasjonen er for deg. Å snakke med noen kan gjøre at du føler deg mindre alene med alt du tenker på. Har du for eksempel snakket med fosterforeldrene dine om dette? Eller kontaktpersonen din i barneverntjenesten? Barneverntjenesten har en plikt til å passe på at du har kontakt med din kulturelle, religiøse og språklige opprinnelse. Så det er noe som de skal hjelpe deg med. Det kan være fint å diskutere bekymringer med noen man stoler på slik at man kan få støtte og hjelp til å finne løsninger. Jeg legger også ved noen forslag til chattetjenester på nett som du kan kontakte anonymt om du ønsker det.

Husk at du er god nok uansett hvor flink du er i urdu.

Jeg ønsker deg masse lykke til, vennlig hilsen mangfoldsrådgiver (IMDi) i samarbeid med ung.no