Skuffet over at foreldrene mine ikke spurte meg hva jeg ønsket meg i gave!

Jente, 18

for noen uker siden fylte jeg 18. søsken mine som fyller år om noen dager, skal får noen ganske fine og dyre gaver. (pris er ikke poenge) Jeg som fylte 18, som er en stor og viktig dag fikk ikke engang et spørsmål om hva jeg ønsket meg. Jeg vil ikke høres bortskjemt ut men jeg fikk "bare" penger. Jeg vil igjen si at jeg vil ikke virke bortskjemt, men syntes at det er veldig kjipt at foreldrene mine ikke engang har tatt seg tid, til å spørre meg om hva jeg ønsker meg. På bursdagen min spurte jeg i løpet av dagen om hva jeg skulle få, og så sa mamma bare at jeg får vite det senere. På kvelden sa hun "ja forresten du får penger", da svarte jeg typ "åå takk, hvor mye", fordi det er jo fint å vite. Da sa hun bare at hun ikke hadde bestemt seg. Og det er ikke det at penger ikke er bra, det er bare det at, det virket ikke som at de brydde seg eller hadde tenk/tatt seg tid til å gi meg og spørre meg om hva jeg ønsket meg, hvertfall når hun noen dager før viste meg hva søsteren min ønsket seg..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Aller først; gratulerer med den store 18-års dagen! En viktig milepæl:) Nå er du myndig og kan bestemme helt over ditt eget liv!!

Jeg forstår veldig godt at du ble skuffet over å "bare" få penger i gave fra foreldrene dine. Det høres også ut som at måten du fikk pengene på var litt tilfeldig og, noe mamma bare fiksa i siste liten. Da er det ikke rart at du kjente deg mindre betydningsfull enn søsknene dine. Selv om gaver bare er ting så er de jo på sett og vis symboler på at vi ser hverandre og kjenner hverandre. Og det at du ble skuffet handler jo ikke om å være bortskjemt eller at du var utakknemlig. Jeg tenker det heller handler om ditt naturlige behov for å bli sett. Dersom foreldrene dine hadde tatt seg tid til å finne mer ut av hva du ønsket deg, ville de vist deg at de bryr seg om deg og dine behov. Og det er klart at du hadde trengt å kjenne på det.

Ekstra sårt ble det kanskje da foreldrene dine tok seg tid til å finne ut hva søsknene dine ønsket seg? Da gjorde de forskjell på dere i en lik situasjon (bursdag), og kontrasten ble ennå større. Jeg regner med at foreldrene dine ikke hadde intensjon om å forskjellsbehandle. Kanskje tenkte de at penger var helt OK for deg? Kanskje ser på deg som en som klarer deg fint og er fornøyd med det meste, og at det ikke er så farlig for deg med gaver. Det er lett at foreldre glemmer seg eller misforstår i slike situasjoner. Men så ble det likevel vondt for deg. Det har du lov til å si ifra om, hvis du kjenner at denne situasjonen preger deg og er noe du går og føler på.

Hvis du kjenner at du vil si ifra, så forsøk å fokusere på nettopp det du føler på - uten å si så mye galt om foreldrene dine.

Så istednefor å si f.eks: "dere forskjellsbehander", eller "dere gir jo mye mer oppmerksomhet til søsknene mine enn til meg" (da snakker du om dem)

- så kan du si noe sånt som: "jeg ble veldig glad for penger så klart, men jeg skulle ønske jeg hadde blitt spurt hva jeg ønsket meg, for da hadde jeg følt meg mer sett og at dere brydde dere om akkurat meg".

Du må selvsagt velge ord som passer for deg, men håper du forstår poenget: snakk ut ifra egne følelser uten å kritisere foreldrene dine. Da er det lettere å bli forstått uten at de føler seg anklaget eller tenker at du er utakknemlig.

Jeg håper dette ga deg noen svar til hva du kan gjøre. Jeg legger i tillegg ved noen artikler under her, som har flere tips til hvordan du kan gå frem dersom du ønsker å ta en prat med foreldrene dine. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 1.7.2023