Jeg føler meg skyldig i min farmors død. Ønsket en glassdelfin hun hadde

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

For det første så er det kjempeviktig at du vet at du har ingenting å gjøre med at farmoren din døde. Du er ikke "skyldig" i dette på noen som helst måte. Døden inntreffer helt uavhengig av at du ønsket deg og ble lovet glassdelfinen.

Du var et barn og ønsket deg veldig noe som du syntes var fint - nemlig glassdelfinen. Det helt vanlig at barn (og voksne) ønsker ting de synes er fine å se på. Farmoren din ønsket å ha glassdelfinen selv når hun levde og ønsket at du skulle arve den da hun døde. Slik ble det også.

Det at dette har ført med seg vanskelige følelser for deg handler kanskje om at du følte at du "maste" om delfinen. Når farmoren din døde så er dette selvsagt trist og da kan tankene og ønsket om glassdelfinen bli helt fjernt og sårt. Det blir en blanding av at du sikkert gjerne heller ville at farmoren din skulle vært i livet og at glassdelfinen nå blir en påminnelse om at hun ikke lenger lever. Slike ting kan være sårt og vanskelig.

Jeg tenker at det er greit å akseptere at glassdelfinen som du arvet bringer med seg blandede følelser. Det er et minne av en person som var tilstede i barndommen din men som ikke finnes mer. Men det er også veldig viktig at du vet og forstår at du ikke er skyldig i døden hennes på noen måte - vi mennesker har ikke slik type "makt" over liv og død. Håper at du kan klare å legge fra deg denne skyldfølelsen - du har ikke gjort noe som du er skyldig for.

Etterhvert som du blir eldre vil gjerne minnene og følelsene om dette endre seg litt. Slik er det gjerne med tiden som går. Minner og følelser endrer seg og kan være lettere å forholde seg til etterhvert som tiden går.

Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen