Jeg får ikke ha snap, 13 år

Hei!

Jeg skjønner godt at du er ønsker å være på sosiale medier! Det er jo på mobilen mye av det sosiale skjer i dag, og det kan være vanskelig å være sosial uten sosiale medier, som f.eks snapchat. Det merker jo du nå. I tillegg er aldersgrensen på snapchat 13 år, så det er det naturlig å tenke at det er på tide å få lov.

Hvis moren din er opptatt av aldersgrense så kan du jo ta opp at du nå er gammel nok.

Foreldre er veldig forskjellige, og familier har også ulike regler når det kommer til sosiale medier. Foreldrene dine vokste nok opp uten sosiale medier, og da tenker de kanskje at det er det beste også for deg. I tillegg får de vel med seg alt som blir sagt på nyhetene om dagen, om skadevirkninger av sosiale medier. Og noe har de rett i.

Men sosiale medier er også mye fint. Man kan være sosial, og man kan også lære mye.

Jo mer foreldre får vite av hva barna deres gjør når de er på mobil, jo større sjanse er det for at de vil godta at de får sosiale medier. Så ta deg tid en ordentlig prat og til å vise og forklare dem hvordan snap fungerer og hvordan du har tenkt til å bruke snap med venner. Det er viktig at du tar denne praten en dag dere ikke krangler om mobil fra før.

Snakk med dem videre, ta kan du jo ta opp dette:

• Mye foregår på sosiale medier i dag, og at det er viktig å lære god bruk. Hvis du skal lære god bruk, så må du jo også få delta. Nå som du er under 18 år har foreldrene dine mulighet til å følge deg opp imens du deltar. Den muligheten får de ikke når du blir eldre, så hvis de vil påvirke deg med holdningene sine bør de gi deg lov nå, samtidig som de kan prate med deg og følge med. Det er litt som med f.eks bilkjøring. Man må øvelseskjøre før man kaster seg inn i trafikken alene.
• Sett deg ned med telefonen din og vis dem det du kan tenke deg at de lurer på. Hvis disse appene ikke finnes på noen av telefonene i familien så kan dere gå inn på barnevakten.no/snap og lese om appen der.
• Fokuser på de positive sidene ved å kommunisere på snapchat. Det er en måte å holde kontakt med klassekamerater.
• Snakk om nettvett. Foreldre er gjerne bekymra for at barna deres skal være for mye på mobilen, at de skal snakke med fremmede eller at de skal bli utsatt for nettmobbing, o.l. Du kan si til foreldrene dine at du har tenkt igjennom disse tingene, og du kan fortelle dem om dine holdninger. Det kan berolige dem at du allerede har tatt stilling til en del utfordringer når det gjelder mobilen.
• Kanskje kan dere snakke om hva man ikke skal gjøre eller sende på snapchat? Da vil det også være lettere for deg å overholde, slik at du vet at du ikke gjør noe du ikke skulle/burde gjort.
• Dere kan lage avtaler om sånn ca hvor mye du skal bruke mobilen hver dag (skjermtid) og at du f.eks ikke tar med mobilen inn på rommet om kvelden. Da har foreldrene dine fortsatt en viss kontroll, og de kan være trygge på at du ikke bruker den for mye (hvis det er det de er redd for).
• Dere kan bli enige om at du kommer og snakker med foreldrene dine dersom det skjer noe ubehagelig på snapchat (eller andre SoMe) som gjør deg usikker eller er vanskelig, og at de da kan få lov til å hjelpe deg.

Jeg håper dette ga deg noen tips, og jeg håper det går bra å snakke med foreldrene dine.

Som du forstår tenker jeg at du er gammel nok til å få snapchat. Men du kommer lengst med å ha foreldrene dine med på lag. Jeg håper at de vil høre på deg og kanskje også lære litt av deg!

Hvis du må vente litt til med å få sosiale medier så snakk med klassekameratene dine om det. Da kan de vise deg litt av det de gjør. De må jo også da huske på å inkludere deg i ting som skjer. Men det er jo naturlig at du tenker på dette. Dette er jo viktige spørsmål for ungdommer. Noe som kan hjelpe er jo å tenke på at du etter hvert i livet bestemmer mer og mer selv. Så det er nå du ikke kan ha sosiale medier. Når du blir eldre og bestemmer selv kan du velge å ha mange ulike apper. Kanskje det også er noe fint i å ikke være så mye på sosiale medier. Du kan bruke tiden på andre ting, og kanskje også forsøke å få til hyggelige ting sammen med klassekamerater og familie.

Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no