I hjernen har vi det som kalles et belønningssenter. Dette senteret aktiveres når vi gjør ting som er sentrale for å overleve. Eksempler på dette er å spise og drikke, være sosial, være en del av et fellesskap, ha sex og gi omsorg til barna våre.

Når vi gjør disse tingene, aktiveres belønningssenteret vårt og det oppleves godt.

Belønningssenteret aktiveres av rusmidler

Når en person bruker rusmidler, aktiveres det samme senteret i hjernen.

Det er belønningssenteret som gjør at det føles godt å ruse seg, men reaksjonene som skapes ved bruk av rusmidler, er kraftigere enn de som kommer av naturlig stimuli.

Ulike rusmidler har ulik virkning

Det finnes mange ulike rusmidler, med ulike virkninger. Noen har en svært kraftig virkning på belønningssenteret, for eksempel heroin og kokain. Andre har en mildere virkning på denne delen av hjernen.

Dette er noe av grunnen til at ikke alle rusmidler er like avhengighetsskapende.

Det er ingen som blir avhengig av å ruse seg én gang, uansett hvor behagelig det er. Men hvis du har fått en behagelig rusopplevelse én gang, vil du ofte ha lyst til å oppleve det samme igjen. Og jo kraftigere opplevelsen er, desto sterkere blir trangen til å oppleve det igjen.

Jo større mengde du tar og jo oftere du inntar rusmiddelet, desto sterkere blir trangen til å ruse seg.

FAKTA

Dette er de vanligste avhengighetsskapende stoffene:

  • Nikotin (røyk og snus)
  • Alkohol
  • Illegale stoffer, for eksempel kokain, MDMA/ecstasy, amfetamin/metamfetamin, cannabis (hasj og marihuana) og heroin
  • Legemidler med ruspotensiale, for eksempel beroligende midler, sovemidler og smertestillende midler

Nytelsen forsvinner når du ruser deg ofte

Men, samtidig som trangen til å ruse seg blir sterkere, blir også nytelsen du opplever når du tar rusmiddelet, mindre.

Det er mange grunner til at dette skjer, men en viktig grunn er at hjernen blir vant til virkningen av stoffet. Det betyr at den som ruser seg trenger mer av stoffet for å oppleve samme virkning.

Fører til avhengighet

Etter hvert oppstår avhengighet. Den som er avhengig oppnår aldri like mye nytelse ved rusopplevelsen som han eller hun gjorde de første gangene.

Samtidig som du oppnår mindre nytelse når du tar rusmiddelet, blir trangen til å ruse deg sterkere. Dette er en viktig faktor for å opprettholde avhengigheten.

Psykologiske aspekter ved avhengighet

Indre konflikt

Avhengighet er ofte preget av indre konflikt. Det betyr at den som er avhengig tenker «det beste for meg ville være å slutte med rus, fordi jeg merker at det er skadelig for meg. Men jeg klarer det ikke, trangen er for sterk og abstinensene er for ubehagelige».

Bruker mer enn planlagt

Dette kan også kalles «å miste kontroll». For eksempel kan du ha en plan om å drikke to øl på fest. Men når kvelden kommer, ender det med at du drikker ti øl.

At du ikke klarer å overholde din egen plan om hvor mye av et rusmiddel du skal ta, kan være et tegn på avhengighet.

Sosiale aspekter ved avhengighet

Skole, jobb og fritidsinteresser

Avhengighet kan føre til mindre interesse for skole, jobb og fritidsinteresser. Det går utover skolearbeidet og du risikerer mer fravær. Det går utover fritidsinteresser, for eksempel at du slutter med hobbyer, trening og andre ting. Og det går utover jobb ved at du kommer for seint, tar egenmelding, eller finner på andre unnskyldninger for å ikke gå på jobb.

Sosialt fravær

Avhengighet kan føre til at du unngår situasjoner der det ikke er mulig å ruse seg. For eksempel at du dropper familiesamlinger, eller går tidlig for å ruse seg. Eller at du unngår å henge sammen med venner som ikke ruser seg, og velger heller venner du kan ruse seg sammen.