Fakta om alkohol

Alkohol er det vanligste rusmiddelet, og de fleste har på en eller annen måte et forhold til alkohol. Her kan du lese fakta om alkohol:

Hva er alkohol og hvordan lages det?

Etanol er det vitenskapelige navnet for alkohol. Etanol blir laget ved gjæring av sukkeret i for eksempel mais, korn, frukter, poteter, og honning. Drikkevarer som øl og vin blir laget ved ren gjæring.

Når alkoholkonsentrasjonen når 15-18 prosent dør gjærcellene, og gjæringen stopper opp. Øl, rødvin og hvitvin har derfor ikke større alkoholprosent enn rundt 15. Brennevin – som rom, gin, konjakk, whisky og akevitt, fremstilles ved destillering.

I destilleringen blir alkoholen konsentrert gjennom flere prosesser. Brennevin kan derfor ha en mye høyere alkoholprosent og har vanligvis alkoholprosent på mellom 22 og 45 prosent. Det sterkeste brennevinet man får kjøpt på vinmonopolet har 60 prosent alkoholinnhold. Det er ikke lov å selge alkoholholdig drikke med høyere alkoholprosent enn 60 i Norge.

Opptak av alkohol

Hvor mye alkohol du tåler, og hvor fort den blir tatt opp i blodet, varier veldig fra person til person. Menn tåler generelt mer enn kvinner.

Alkoholen blir raskere tatt opp i blodet hvis du drikker den når det er lenge siden du spiste.

Dette kan føre til en ukontrollert og ubehagelig promille, der du lett kan bli dårlig. Derfor er det lurt å spise skikkelig før, eller mens, du drikker alkohol.

Å ta annenhver runde med vann eller annen alkoholfri drink mens du drikker alkohol er også en smart måte å beholde kontrollen på promillen.

Forbrenning av alkohol

Forbrenning er når alkoholen forsvinner fra blodet. Det finnes ikke noe spesielt du kan gjøre for å øke forbrenningen av alkohol.

Kroppen forbrenner uansett jevnt, med omtrent 0,15 promille per time. Når du har drukket en del alkohol bør du aldri kjøre bil eller moped før minst 12 timer etter at du tok den siste drinken.

Hva er promille?

Mengden alkohol i blodet blir målt i promille, som betyr tusendel.

En promille betyr altså at en tusendel av blodet er alkohol, ett gram ren alkohol per liter blod.

Når du drikker alkohol, kan det allerede etter kort tid påvises alkohol i blodet. Promillen kan måles ved pusteprøve eller blodprøve.

Alkoholens virkning i kroppen

Virkningen alkohol har på kroppen og hjernen er forskjellig fra person til person, og varierer ut i fra hvor høy promille du har.

Virkningen er dessuten uberegnelig. En gang du drikker kan du hygge deg og danse, mens du neste gang blir aggressiv og havner i slåsskamp. Virkningen av sprit eller alkohol du drikker raskt, kan forsterke virkningen på en ubehagelig måte.

Generelt blir vi påvirket omtrent som dette:

• Ved 0,5 promille begynner du å kjenne seg påvirket, humøret kan endre seg litt.
• Mellom 0,5 og 1 promille blir du mer ukritisk og risikovillig.
• Ved 1 promille begynner du å bli ustø, snøvlete og sløv.
• Når du når 1,5 promille får du ofte problemer med hukommelsen og balansesansen, du er svært ustø.
• Ved 2,0 promille er du svært beruset og har sterkt redusert kontroll på hva du tenker og gjør.
• 3,0 promille er livsfarlig, du kan miste bevisstheten, miste kontroll på kroppens funksjoner eller få alvorlige skader på indre organer.

Alkohol påvirker kroppens produksjon av hormoner, noe som kan føre til økt lykkefølelse, eller i motsatt tilfelle økt følelse av stress, aggresjon eller sorg.

Å drikke alkohol sammen med bruk av legemidler, kan øke effekten av begge eller føre til skader på indre organer. Slike kombinasjoner frarådes på det sterkeste.

Avhengighet og stort inntak

Alkohol er avhengighetsskapende hvis du drikker for ofte og for mye. Det er store forskjeller mellom personer hvor stor risikoen er for å bli avhengig.

Mye drikking og over lengre tid kan skade skader indre organer og hjerne, og går utover personens evne til å fungere fysisk, psykisk og sosialt.

Les også:

Alkohol og aldersgrenser

Slik påvirker alkohol kroppen din

Promille - hvor full blir du?