Jeg er gravid og det er slutt med barnefar. Hvilke rettigheter har jeg?

Jente, 19

Hei. Jeg er gravid og kjæresten har gjort det slutt. Etter bruddet har han begynt å drikke, gamble og snuse. Jeg syns han har et/har hatt vertfall ett utrolig dårlig forhold til alkohol og det bekymrer meg og jeg fatter ikke hvorfor han må begynne akuratt nå når jeg er gravid og han skal bli en far. Han går kun i forsvarsmodus og sier at jeg ikke kan kontrollere han og han kan gjøre akuratt som han vil. Syns dette er sykt vanskelig og jeg var veldig forberedt på å prøve å være venn for barnet sin del men dette klarer jeg ikke. Hvilke rettigheter har jeg? Når må vi begynne å dele på barnet 50/50 og hva kan/bør jeg gjøre? Skal jeg bare akseptere? Når går grensen for hva som er ok og ikke? Jeg syns alkohol er like dritt om ikke verre en andre rusmidler, vertfall med han. Jeg tar permisjonen hans så skal ungen bo 50/50? Det er vel ikke bra mtp barne hage er nytt også??

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Vi er to som svarer deg, en jurist og en helsesykepleier.

Helsesykepleier svarer:

Jeg forstår godt at dette er vanskelig for deg nå som du er gravid og trenger stabilitet og trygghet rundt deg.

Hva tenker han om at du beholder barnet? Du sier han går i forsvar når du snakker med han. Har dere snakket sammen om hva dere tenker om at dere skal bli foreldre? Det kan være han synes det er vanskelig å tenke på at han skal bli far. Kanskje han ikke føler seg klar for dette, og trekker seg derfor unna.

Det er fint at du tenker på hva som er best for barnet og at det hadde vært bra om dere kan være venner. Hva tenker han om dette?

Det beste hadde vært om dere to kunne snakke sammen om hvordan dere kan forholde dere til hverandre i fremtiden så det blir best mulig for barnet deres.

Hvis du opplever hans oppførsel uansvarlig, spesielt når barnet er født, kan du fortelle han det. Du har rett til å si fra og kan være tydelig på hvor din grense går, nettopp med tanke på deres felles barn.

Det er flere måter å løse en fordeling ut fra hvor barnet bor på. Ofte tenker man at barnet trenger mest mulig stabilitet de første leveårene og bør derfor bo primært hos en av foreldrene i starten. Dette kan man som sagt snakke om og lage en ordning på.

Det er krevende for deg å stå i denne situasjonen alene. Har du noen trygge voksne rundt deg som du kan snakke med?

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen om hvordan du har det så du får best mulig tilrettelegging i din situasjon nå.

Jeg vil også anbefale deg å kontakte Amathea, som er gratis helsetjeneste hvor du kan snakke med fagpersoner om ditt valg og få hjelp til det du trenger nå fremover.

Juristen svarer:

Hovedregelen i barneloven er at far og mor har delt foreldreansvar når barnet blir født. Hvis mor ønsker å ha foreldreansvaret alene må hun melde fra til Folkeregisteret om det innen ett år fra den dagen farskapet er fastsatt. Om far er uenig i dette, og ønsker foreldreansvar, må han selv ta saken til domstolen.

Hvis far ikke ønsker å ha foreldreansvar må han melde fra til Folkeregisteret om det innen ett år fra den dagen farskapet er fastsatt.

Når det gjelder hvor barnet skal bo fast kan foreldrene avtale dette seg i mellom. Foreldrene kan avtale at barnet skal bo fast hos den ene forelderen, mens den andre forelderen har samvær med baret, eller at barnet skal bo fast hos begge (delt bosted). Hvis foreldrene ikke blir enige, må retten avgjøre hvor barnet skal bo fast. Dette følger av barneloven § 36.

Det følger også av barnelova § 42 at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg.

Håper svaret var til hjelp for deg. Ønsker deg alt godt.

Hilsen helsesykepleier og sexologisk rådgiver, NACS i samarbeid med ung.no

Besvart: 20.5.2024