Føler jeg skulle grått men gråter lite, bør jeg få meg selv til å gråte?

Hei du

Så fint at du tar kontakt når du har noe på hjertet.

Det er ikke noen fasit for om man "bør" gråte - men mange kan synes at det er lindrende ettersom man kan få ut følelser og kjenne seg litt mer "renset" etterpå i form av at en slags trykkende følelse i kroppen kan slippe litt.

Det går ikke an å bestemme seg for at man skal gråte og så skjer det, vi får liksom ikke til å "bestille følelser". Noen tar lett til tårene mens andre ikke opplever at dette skjer så lett. Når man blir deprimert/nummen så er det gjerne slik at kroppen setter på sitt "psykologiske forsvar" (som er ment til å spare oss for smerte, vonde følelser osv) og at dette igjen gjør at det blir vanskelig å få kontakt med følelsene. Dette er ikke farlig og en helt naturlig respons.

Men det kan være greit å "øve seg på" å slippe til følelsene slik som du spør etter. Det finnes ulike måter å gjøre dette på. F.eks kan du snakke med noen om hvordan du har det som kan hjelpe deg i å lete etter både mønster og minner hos deg som gjør at du kjenner på tristhet og dermed også kanskje kan slippe til denne tristheten. Du kan også selv øve deg på å bli bedre kjent med følelsene dine gjennom nettsiden Følelseskompasset. Kanskje lærer du noe nytt om eget følelsesliv og kanskje lærer du noe om hva du trenger og har behov for. Det er også slik at mange f.eks kan synes det er lettere å få kontakt med følelsene dersom de i første omgang blir sluppet til gjennom noe som ikke går direkte på det som er det vondeste for dem selv personlig (for da melder muligens "det psykologiske forsvaret" seg på igjen, slik som jeg beskrev tidligere). Da kan enkelte oppleve at vegen til å slippe til følelser går gjennom andre ting som f.eks å se en rørende film, et klipp som vekker noe rørende/vakkert, en bok eller musikk eller teater eller kino osv. Noe som vekker følelser men ikke føles så overveldende pga det ikke handler om en selv. Dette var bare et tips.

Trenger du noen å utforske med som kan snakke med deg om hva du har opplevd, følelser og mønster du har så kan du f.eks gå til helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Det er gratis og du trenger ikke henvisning.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen