Spørsmål og svar

Jeg føler ikke noe lenger, blir nummen når jeg hører om selvmord. Normalt?

Jente, 20

Jeg vet ikke helt hva målet med dette er, men jeg føler liksom ikke ting lengre. Det er som om jeg bare legger bort følelsene på en måte. Eller jeg kan føle på sinne eller er glad når jeg er med venner, men thats it. Tidligere i år følte jeg at ting var dritt, men nå er jeg bare litt likegyldig. Jeg kan godt snakke med andre om deres følelser, men ikke mine egne. Har aldri gjort det og vet ikke om jeg kommer til å gjøre det heller. Jeg studerer, så jeg bor ikke hjemme og kommer heller ikke til å prate om dette med dem. Nå har jeg to ganger fått beskjed om at noen har tatt livet sitt, og begge gangene ble jeg bare nummen. Andre rundt meg blir triste, men jeg føler ikke noe. Jeg var glad i dem så det handler ikke om det. Er dette normalt?

Svar

Hei!

Du forteller at du har følt at ting var dritt og at det har gått over i likegyldighet. Kanskje er det slik at du er inne i en depresjon. En depresjon handler ikke nødvendigvis om å kjenne seg så veldig trist/nedstemt men heller ofte en slags likegyldighetsfølelse der man f.eks ikke finner glede i det man tidligere gledet seg over og ikke klarer å motivere seg til ting som før. Kanskje er det slik for deg nå.

Det et også slik at dersom man er inne i en depressiv fase kan det være vanskelig å kjenne følelser - både på godt og vondt.

Du forteller at du blir nummen av å høre at noen har tatt sitt eget liv - og dette er kanskje kroppen din som setter opp et "psykologisk forsvar" - altså forsøker å numme deg for å slippe å kjenne smerten. Mange kan ha det på denne måten og det finnes ingen rett/gal måte å sørge på. Noen blir triste, noen blir sinte, noen blir redde, noen kjenner seg nesten som før, noen blir numne. Det er også forskjellig hva man trenger etter å få slike beskjeder. Noen trenger nærhet mens andre trenger distanse. Noen kan ønske å "drikke vekk sorgene" mens andre blir livredd for å drikke fordi da blir følelsene sterkere - så det finnes alle varianter.

Du forteller at du ikke snakker med andre om dine følelser og ikke er sikker på om du komme til å gjøre det heller. Dette er det du som bestemmer. Samtidig så kan man ofte oppleve at dersom man våger å fortelle litt selv også så vil andre åpne seg mer og/eller man får bekreftet at mye av det en kjenner på selv er ganske vanlig. Så på en måte kan det hende du går glipp av noen nyanser ved å ikke ønske å åpne opp om ditt eget - men som sagt er det du som bestemmer dette.


Dersom du kjenner at dine vansker (ikke føler noe lenger, nummenhet) lager vansker for deg i hverdagen kan det være ekstra lurt å be om hjelp hos en profesjonell. Første steg er da å gå til fastlege for eventuell henvisning til psykolog.

Ønsker deg alt godt og lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 15.7.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål