Lurer på hvorfor jeg ikke kjenner på følelser lenger? Har hatt det jævlig

Hei du!

Så fint du tar kontakt når du trenger det.

Det høres ut som at du har opplevd veldig mye i livet ditt til nå. Dette forstår jeg utifra at du forteller at faren din har sagt at han ikke har skjønt hvorfor du ikke har vært mer deppa og du forteller selv at du har hatt det jævlig. Det at så mange instanser med barnevern ++ har vært inne i bildet sier også noe om at andre rundt er klar over at alt du har opplevd sannsynligvis gir reaksjoner som det kan være lurt å få snakket om og bearbeidet.

Du forteller at du kjenner deg igjen i numb emotion - altså at følelsene er "numne". Det er ikke uvanlig å ha det sånn. Vi kan gjerne forstå det som et "psykologisk forsvar". Med det så mener jeg at vi har et fysisk immunforsvar som skal passe på at vi ikke får ulike sykdommer og infeksjoner. På samme måte har vi også eg psykologisk forsvar som kan minne om et immunforsvar der kroppen reagerer på ulike måter for å håndtere psykisk stress og belastning. Dersom vi har opplevd veldig mye vanskelig og tungt er det ikke uvanlig å føle at kroppen nesten "kobler av" og at vi kjenner oss underaktiverte og/eller numne. Det er også vanlig at personer som blir vurdert som deprimerte hos f.eks psykolog selv beskriver at de heller føler seg numne/tomme/avkoblet heller enn direkte trist/lei seg.

Så med dette så mener jeg å si til deg at reaksjonene dine er helt forståelige og normale. Det er vanlig at kroppen skrur seg av. Du "presset fram" gråt og kjente at tankene dine lå bak i hodet. Det høres ut som du har mye du kunne hatt godt av å snakke med noen om uavhengig av om du er påkoblet eller avkoblet følelsene. Det kan være lurt å snakke med noen for å også forstå nettopp slike reaksjoner som kroppen gjør som jeg har skrevet litt av over. Da kan man bedre forstå seg selv og hvordan man skal håndtere alt som skjer. Så det er nok lurt om du snakker med noen av de som du har fått tilbud om å snakke med - enten om det blir fra barnevern eller fra skolen. Det er også mulig å gå til fastlegen for å be om henvisning til psykolog/BUP ved behov.

Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen