Jeg vil gå i jenteklær men foreldrene mine sier nei. gutt 14

Hei!

Jeg skjønner at du blir lei deg når ikke foreldrene dine lar deg gå i de klærne du føler deg komfortabel i! Du bør få bestemme selv hvordan du kler deg og hvilken stil du vil ha. Det står tydelig i barneloven at barn og ungdom bestemmer mer over seg selv med økt alder. Nå som du er 14 år bør du få bestemme mest mulig over din egen stil og identitet. Det er bare fint at du er så trygg selv på hva du liker og at du alltid har vært det.

Kanskje er det uvant og rart for foreldrene dine at du ønsker å gå i andre klær enn det som de tenker er typisk for en gutt. Noen voksne kan bli usikre når noe er annerledes enn det de selv har vokst opp med. Jeg syns det høres litt sånn ut for foreldrene dine.

De sier de vil beskytte deg. Det er jo omsorgsfullt av dem å si dette, og det virker som de vil deg vel. Men egentlig gjør de jo det motsatte av å beskytte deg når snakker nedsettende om stilen din. De gjør deg utrygg på deg selv når de sier til deg at du ikke kan ha de klærne som du har eller like det du faktisk liker. Det hadde vært mer beskyttende om de lot deg kjenne deg trygg på deg selv som du er og støttet deg i valgene dine. Da hadde de vist at du kan være fornøyd med den du er og at du kan stole på deg selv og det du føler.

Det er fint at de andre rundt deg ikke har problemer med stilen din. Jeg er glad for at du ikke opplever mobbing! De fleste unge på din alder har større aksept for at man har ulik stil og ulikt uttrykk.

Jeg syns du skal si til foreldrene dine at du setter pris på at de vil beskytte deg, men at du ikke helt forstår hva de egentlig beskytter deg fra. Fortell at du jo har det bra med venner og på skolen - fortell at andre syns du er fin og at du ikke blir mobbet av noen, sånn sett opplever du ikke at du trenger beskyttelse slik de tror. Du kan si at hvis det er ett sted du trenger å kjenne på mer aksept så er det faktisk fra dem.

Vi har laget en fin tekst på ung.no som handler om kjønn og det at vi alle er forskjellige og har ulik stil og ulikt uttrykk. Der tror jeg du vil finne mange interessante argumenter du kan bruke i samtalen med foreldrene dine. Kanskje du kan vise hele teksten til dem også? Den er lagt ved her.

Hvis det likevel fortsetter å være vanskelig så tenk etter om du har andre voksne i familien eller nettverket ditt som du kan be om hjelp fra. Har du en litt mer fri og åpen besteforelder tante/onkel, familievenn eller annen person som kan støtte deg litt og kanskje hjelpe deg å prate med foreldrene dine? Det kan gjøre en forskjell om en annen voksen også sier ifra til dem at dette kommer til å gå helt fint.

Du kan også lese mer om barns rettigheter på dette området i barnekonvensjonen. Vis den gjerne til foreldrene dine! Sjekk i tillegg artiklene under svaret mitt, de har flere tips til deg. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no