Jeg ønsker meg barn, men ikke kjæresten min. Hva gjør jeg?

Hei! Det er veldig forståelig at dette er et problem for deg. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i ditt dilemma.

Det å få barn er en stor avgjørelse, og det må kjennes riktig dor begge parter.

Hvis en er veldig klar for det, mens den andre ikke er det, så må dere ta med det inn i diskusjonen om dere fortsatt skal være et par, eller om dere har så ulike ønsker om et barn, at det blir for vanskelig for dere å fortsatt være et par og se for dere en fremtid sammen.

Kanskje har der gjort det, men hvis ikke, vil jeg anbefale dere om å sette dere ned og snakke skikkelig om dette.

-Hvilke drømmer har dere for fremtiden?

-Hvordan ser den ut for deg? Hvordan ser den ut for kjæresten din?

-Hva er viktig for deg, og hva er viktig for kjæresten din?

Gjennom en slik refleksjon kommer dere kanskje nærmere hverandre, og ser om dere har en fremtid sammen som gjør at dere begge blir tilfredse og glade.

Kanskje du ser for deg barn og familie som det viktigste, mens kjæresten din vil studere og leve et mer uforpliktende liv uten barn en stund?

Er det helt fastlåst og du tenker at det ikke vil endre seg, kan det også være en løsning å være fra hverandre en periode for å gi hverandre tid til å tenke og vurdere situasjonen.

Jeg tenker også at det kan være godt for deg å snakke med noen om dette. Ved å sette ord på tanker og følelser kan det bli lettere å sortere og finne ut hva som er riktig for deg. Du kan få god hjelp på helsestasjon for ungdom (hvis du fortsatt går på videregående?) Du kan også snakke med en venn du stoler på eller en voksen i familien.

Jeg tror også at det kan være noe i det å gå til parterapi eller familieterapi for å utforske deres ulike ståsteder. Det kan være fint å ha en tredjeperson der som er der med dere og som kanskje kan hjelpe dere med å forstå hverandre, og det å gå igjennom den prosessen dere er i nå på en god måte.

Under svaret mitt har jeg lagt ved artikler jeg vil anbefale deg å se på.

Jeg ønsker deg masse lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten