Jeg sliter med dårlig samvittighet når jeg føler meg full i magen

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Vi blir litt bekymret for deg når vi leser spørsmålet ditt. Dette høres veldig slitsomt ut, og vi skjønner godt at du vil ha svar på dette. Du spiser altfor lite og trenger hjelp til å spise mere mat.

I ungdomstiden skjer det store forandringer i kroppen din, som krever nok energi og næringsstoffer. Både skjelettet, musklene og hjernen din utvikler seg. For at kroppen din skal utvikle seg optimalt i ungdomstiden er det viktig at du får i deg nok næring gjennom maten som du spiser. Gjør den ikke det kan det i verste fall føre til mangelsykdommer og andre skader på kroppen din.

Her kan du lese mer om hva som skjer med kroppen din dersom du spiser for lite.

Det er viktig å spise regelmessige måltider. Dårlig samvittighet når du spiser normale mengder mat eller koser deg litt ekstra av og til, er ikke et sunt forhold til mat. Dersom du synes dette med mat, kropp eller andre ting er vanskelig vil vi råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. De vil ha mange gode råd og kan hjelpe deg videre. Det er viktig å be om hjelp, da tanker om mat og kropp tar så mye plass i hodet og tar vekk fokuset på andre ting. I tillegg kan et vanskelig forhold til mat og kropp utvikle seg til å bli en spiseforstyrrelse. Det er derfor viktig at du ikke er alene om dette og ber om hjelp fra de voksne rundt deg. Helsesykepleier kan også hjelpe deg med matinntaket ditt, og sammen kan dere finne ut hva dere bør gjøre videre.

Det er ikke uvanlig at matlysten er dårlig i perioder og at vi raskt blir mette. Mange ting i livet ditt kan påvirke om du har god eller dårlig matlyst. Spiser du imidlertid lite over tid vil det kunne påvirke utviklingen din, noe som er spesielt uheldig i den alderen som du er i nå.

For det første vil følelser påvirke matlysten vår. Dersom du er stresset, bekymret, lei deg eller har andre vanskelige tanker og følelser er det ikke uvanlig at matlysten også blir dårlig. Også perioder med lite/dårlig søvn kan føre til at matlysten reduseres. Å våkne uthvilt om morgenen er en god forutsetning for god matlyst.

For noen kan et anstrengt forhold til kropp, vekt og mat også være årsaken til at man ikke vil spise. Dette kan over tid føre til at man utvikler en spiseforstyrrelse. Andre årsaker til dårlig matlyst kan være bruk av alkohol eller rusmidler. Alt dette er veldig uheldig og kan være farlig. Dersom du kjenner deg igjen i noe av dette vil jeg derfor sterkt råde deg til å snakke med noen om det, f.eks foreldrene dine, helsesykepleier på skolen eller fastlegen din slik at du kan få hjelp med det du sliter med.

I noen tilfeller vet man rett og slett ikke hva som er grunnen til at man ikke har lyst på mat. Da kan det være nyttig å forsøke å påvirke kroppens sult- og metthetsfølelse. For at du skal kjenne sultfølelse er det viktig å spise regelmessig og til omtrent faste tider. Det anbefales at man spiser 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider i løpet av en dag. Hvis kroppen blir vant til å gå lenge uten mat kan man miste matlysten og den normale sultfølelsen. Heldigvis er det sånn at både matlyst og sultfølelse kommer tilbake hvis man starter å spise til faste tider igjen.

Ellers kan det i perioder med dårlig matlyst være lettere å få i seg noe lett som f.eks smoothie, yoghurt/biola med müsli, frukt og nøtter. Hvis ingenting frister, er det bedre å spise en frukt eller ta et glass melk, biola eller liknende, enn å ikke spise noen ting. For å etablere en normal sult- og metthetsfølelse trenger du ikke nødvendigvis å spise så store måltider, prøv bare å få i deg ett eller annet med jevne mellomrom, og se om det hjelper.

Dersom du opplever at du ikke får tilbake matlysten må du ta kontakt med fastlegen for å få tatt en helsesjekk. Sykdommer og ubalanser i kroppen kan påvirke matlysten.

Vi legger ved noen nyttige artikler der du kan lese mer om ulike årsaker til at matlysten kan være dårlig, samt hva du kan spise ved dårlig matlyst.

Vi håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no