Jeg føler meg ensom og har ingen venner på skolen.

Hei jente 17 år.

Så leit å lese at du gruer deg til andre året på VGS og at du ikke føler at du har noen venner. Det er en vond følelse og jeg skjønner at du strever.

Det høres ut som du er i en forferdelig lei og trist situasjon. Det er ingen god følelse å føle seg ensom, ikke ha venner og oppleve at du ikke finner noe du passer med og som vil være sammen med deg.

Jeg tenker ikke at det er noen løsning å lyve om dette til foreldrene dine. Tvert imot så mener jeg at det viktig at noen voksne får vite. Spesielt foreldrene dine, så om du klarer å forteller det til dem hadde det vært godt for deg at de visste om at du sliter.

Jeg synes også du skal gå til kontaktlæreren din, sosiallærer/rådgiver eller en annen voksen på skolen. For eksempel helsesykepleier (enten på skolen eller på helsestasjonen). Fortell hvordan du har det, litt på samme måte som det du har skrevet til oss.

Vi har det alle sånn, at i noen perioder i livet så føler vi oss mer ensomme enn det vi gjør andre ganger. Og ofte kan dette føles skummelt. Men det å bruke tiden du er alene til å bli bedre kjent med seg selv er noe du tjener på i lengden.

Jeg vil anbefale deg å sette deg ned med deg selv og tenke over hvem du er som person:

-hvor finner jeg mennesker med samme interesser som meg?
-hvor er de menneskene som har samme verdier som meg

Når du bedre vet svarene på det vil du lettere tiltrekke deg mennesker som vil sette pris på deg for akkurat den du er.

Det kan ta litt tid før du finner noen du vil være med, men vær tålmodig og ikke ta "det beste du kan få."

Tør å være alene, og gå ut av komfortsonen din. Kanskje møter du de nye vennene dine blant mennesker du ellers aldri ville snakket med?

Hopp i det og meld deg inn i en forening som handler om noe du er interessert i. Eller start på et kurs i noe som du har lyst å lære deg, lære mer om eller utvikle deg mer i :)

En mager trøst kan være at de som ikke finner sine venner og sine folk på videregående veldig ofte finner dem når de begynner å studere. Da kommer man ofte sammen med folk som er mer lik en selv siden en velger et spesifikt studie - og da løsner det for de aller fleste. Det føles jo sikkert uutholdelig lenge til nå men jeg hadde lyst til å fortelle deg det likevel så du visste om det og kunne ha det som en trøst langt frem.

Jeg har lagt ved noen artikler under svaret, ta gjerne en kikk på de.

Ønsker deg alt godt og håper det var litt svar på ditt spørsmål :)