Jeg er I et skikkelig dilemma. Hva gjør jeg?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss, og forteller om dilemmaet ditt. Jeg tenker at det er et dilemma så lenge du velger/eller føler deg tvunget til å leve i uvitenhet. Og jeg forstår godt at du kjenner på dette! Men jeg lurer på om du trenger å være i det dilemmaet?

Med det jeg sier her, så mener jeg ikke at du skal undersøke mye mer nå, for nå har du undersøkt litt allerede, eller fått “kartlagt” litt av hans oppførsel. Det er helt naturlig at du gjorde det, men jeg er enig med deg at jeg tror ikke du kommer så langt der, siden dere har ikke har avklart det med å være med andre (ennå).

Jeg tenker heller at du kan være nysgjerrig på deg selv og hvor du står og hva du ønsker - og hvordan du skal kunne formulere det til ham. For det tror jeg kan være en mulig løsning på dilemmaet ditt: å fortelle ut ifra deg og dine tanker, og se hvordan han responderer på det. For da tror jeg at du vil kjenne etter om du vil dra til han, eller tenke at det er best å droppe det.

Fordi! Jeg tenker det er helt OK å si: “Hei, jeg har tenkt på en ting i det siste som jeg gjerne ønsker å dele med deg. Jeg legger merke til at det går litt opp og ned i kommunikasjonen med deg, og det gjør meg litt usikker. Det kan være at du ikke har tenkt på det, men jeg legger merke til sånt. Før var du mer “på” på en måte, mens nå merker jeg at du tar lite inst .Siden det er langt mellom der hvor vi bor, og jeg kanskje skal reise til deg, så tenker jeg det er OK å vite om jeg faktisk skla ta turen eller ikke...

Nå er ikke jeg deg, og det kan være at disse setningene er litt for direkte. Jeg tenker uansett at du føler kjernen i hva jeg tenker kan være greit å adressere, også tror jeg du er enda bedre enn meg til å finne måter å si det på som kan passe fint for deres kommunikasjon.

Du kan eventuelt også bare sende et bilde med en tekst: ville du ha besøk eller skal jeg droppe det? Og når han da spør; hvorfor spør du om det, så kan du si at du blir usikker, eller lignende.

For det er helt i orden å være usikker, og faktisk ønske å vite litt i “hvilken retning man går”. Det er liksom at man skal være så “kul og rolig” når det gjelder ting som å vise interesse for hverandre, eller spørre hvor man har hverandre, men det blir også slitsomt i lengden.

Til slutt vil jeg si at jeg har tatt høyde for at han kan være vag her også. At han gir sånne kanskje svar eller runde svar. Det kan være. Men da har du også fått et svar: på at han kan ty til den måten å være på når han ikke helt vet hva han skal si eller gjøre, eller ønsker å holde ting litt åpent. For hvis det er sånn, så vil han trolig lede deg inn i flere dilemmaer senere også.

Håper noe av dette var til hjelp! Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3. Lytt til hode, hjerte og mage - de tilsammen er ofte gode kompasser.

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.