Vi bestemte oss for å slå opp. Jeg vet ikke hvorfor?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss, slik at du ikke er alene om det.

Jeg tenker at det er interessant det du skriver, at dere slo opp men at dere ikke vet hvorfor.

Hvorfor er det sånn tror du? Er det noen som har skjedd? Eller er det noe som ikke har skjedd? Eller kan det være det man noen ganger skriver når man skiller seg i USA "Uforenelige forskjeller"? Kan det være at ting ble så vanskleig at dere ikke vet hvordan dere skal håndtere det eller gå fram? Eller er det kanskje noe inni dere, en av dere, eller begge to,som sier at vi er gode venner men passer ikke som kjærester?

Jeg tenker at det er naturlig å kjenne på flere tanker og følelser i den situasjonen dere er i, i dag. Det er ikke rart at han vingler fra den ene dagen til den andre. Det er helt i orden, det betyr at det betyr noe for han, og at han ikke vet hva han skal gjøre. Det som er mindre bra tenker jeg er at han oppdaterer deg om denne vinglingen.

Her er det heller bedre at dere tar litt tid fra hverandre, og kjenner etter om dere savner hverandre, oom dere ønsker eller er klare for å snakke om ting. Jeg tenker at når man får landet litt i det, så kan det bli lettere å komme i kontakt med seg selv og hvordan man har det, og kanskje hva man ønsker å gjøre videre også. Det gjelder deg også. Når du finner ut av hva det var som gjorde at det ble utfordrende, og hva din del var i det og hva hans del var, så kan det bli lettere å løse. Enten at dere finner løsninger sammen, eller at dere finner løsninger for hvordan gå videre alene.

Jeg skrevet noen svar her på ung.no, som jeg tror kan være til hjelp for dere. Det ene er om når man krangler veldig mye, det andre er om når man har en pause, og det tredje er når ting er vanskelig i forholdet. Så tenker jeg at artiklene under kan være til hjelp, samt det å kanskje skrive litt med chatten under. De er gode på sånne ting.

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.