Har jeg bulimi? Hva gjør jeg med dette?

Hei

Det du forteller høres veldig strevsomt ut. Jeg forstår at du er utslitt av dette. Det høres ut som du står veldig alene med disse alvorlige problemene. Det er viktig å få hjelp når man har fått det slik som du forteller. Det er ikke meningen å klare dette helt på egenhånd. Du sier ikke om du har fortalt foreldrene dine om situasjonen. Jeg anbefaler deg å fortelle om hvordan du har det til dem. Om det blir for vanskelig bør du kontakte helsesøster/helsesykepleier på skolen, eller fastlegen din. Det er svært viktig at du får hjelp til å snu denne situasjonen.

For å få en diagnose, må du til legen. Vi kan ikke si noe om diagnoser her på ung. Det høres ut som om du har mange spiseforstyrrelsesliknende tanker, og det er det viktig å gjøre noe med. 

Det uregelmessige spisemønsteret du har, kan forverre de slitsomme og negative tankene om kropp, mat, utseende og egenverdi. Jeg er redd for at du skal synke dypere inn i denne negative spiralen. Det å ende opp med en spiseforstyrrelse er veldig alvorlig, og om det viser seg at du har en type spiseforstyrrelse er det svært viktig å snu det så fort som mulig. Den kan bli vanskeligere å bli kvitt, jo lenger den varer.

Mange som får en spiseforstyrrelse ønsker ikke å søke hjelp fordi de er livredde for å miste kontrollen over maten, for at de skal bli tvunget til å spise normalt, eller for at de skal bli tykke. Når jeg snakker med folk som har vært syke lenge, kan de fortelle at det egentlig ikke er slik at de har kontrollen over dette lenger selv. Spiseforstyrrelsen tar etterhvert over kontrollen, og tanker og handlinger styres etterhvert av denne sykdommen. De negative tankene og troen på seg selv forsvinner mer og mer. 

Jeg håper du vil høre på den stemmen i deg som sier at du bør be om hjelp.

Jeg legger ved noen artikler du kan se på.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut