Jeg får kjeft hele tiden

Hei

Det er veldig forståelig at du reagerer på det som skjer hjemme mellom deg og foreldrene dine. Jeg får inntrykk av at du har det skikkelig vanskelig, når du bruker så sterke uttrykk som at du vil drepe deg selv. Selv om du gjør ting som de tenker at ikke er så lurt (slik som å snuse) er det ikke greit at de f.eks sier at de ikke vil ha deg mer, eller at de bare kjefter hele tiden. 

Det er heller ikke greit at foreldrene dine går igjennom bildene på telefonen din mot din vilje, eller uten at du vet det. Det er nemlig slik at barn og unge har krav på å ha et privatliv. Du kan lese mer om dette lovverket her, under pkt 16 i FN's barnekonvensjon. Hva tror du kan være årsaken til at mamma og pappa ser seg nødt til å se på telefonen din/bildene dine på den måten de gjør? Har du spurt dem om de stoler på deg, og eventuelt hvorfor ikke? Det kan også hende at de er så glad i deg at de vil passe på deg. De vil for eksempel ikke at du skal snuse, det forstår jeg jo. Og de vil kanskje ikke at du skal få dårlig påvirkning fra enkelte venner? 

Foreldreomsorg kommer ofte "forkledd" i form av strenge regler. Men det at de mistenker deg i å snuse kvalifiserer ikke til en så voldsom kontroll over ditt privatliv som det du beskriver her, mener jeg. Eller at de sier at du ikke har rett til å si noe for det har du!

Du spør hva du skal gjøre. Det første du bør prøve er å si at du vil snakke med dem! Tenk etter hvor dere pleier å ha god dialog. I bilen? Hvis dere går en tur? På kveldene? Det viktigste er å si ifra på tidspunkt der dere ikke allerede krangler og der det er rolig. Forsøk å si til dem hva du tenker og at du er veldig frustrert for tiden, over måten de behandler deg på. Forsøk å si noe om hva du trenger, og hvorfor det er viktig for deg at reglene skal være annerledes, fremfor å klage eller kjefte på dem. Det krever nok at du forbereder deg litt til praten, og klarer å sette ord på hva som ville gjort situasjonen hjemme bedre.

Mamma og pappa trenger å sette seg mer inn i hvordan det er for deg å være en ungdom på 13 år med egne ønsker og et eget sosialt liv. Hjelp dem med det! Mange foreldre glemmer hvordan det var da de selv var unge, og de glemmer eller er uvitende om en 13-årings behov for selvstendighet og privatliv. Ungdommer bør få velge selv hvem de skal være sammen med, så lenge vennene ikke er til skade for dem. Dette syns jeg du kan forsøke å si til dem.

Jeg håper mamma og pappa vil lytte til deg hvis du prøver å prate rolig med dem. For jeg tenker at det er en dårlig strategi å overvåke ungdommene sine eller unnlate dem å gjøre ting for å "verne" dem mot en farlig verden. Da er det bedre å snakke sammen om de tingene som man er redd for at skal skje, og å ruste ungdommen sin til å ta kloke valg, tenke selv, være grei mot andre, og å si ifra hjemme dersom noe vanskelig oppstår slik at man kan få hjelp og beskyttelse når man trenger det. Og for å få til det må man klare å prate sammen! 

Det er fint at du vil løse opp i uenigheter med foreldrene dine. Vis dem gjerne svaret mitt her så har du en "alliert" i meg:)

Hvis du ikke opplever å bli hørt, eller hvis du ikke får til å snakke med foreldrene dine, er det viktig at du snakker med en annen voksen om at det er mye konflikt og kontroll hjemme. I alle fall hvis situasjonen ikke endrer seg. Så kan denne voksne ta ansvar for å snakke med foreldrene dine, enten alene eller sammen med deg, etterhvert når du er klar. Du kan for eksempel gå til helsesøster på skolen din med slike temaer. Eller du kan ta kontakt med et familievernkontor. Voksne i hjelpeapparatet har taushetsplikt og de er vant til å snakke med unge som opplever vanskelige ting hjemme. 

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten