Jeg er stresset, sliten og orker ikke mer av livet. Hva skal jeg gjøre?
Jente, 14
Hei. Jeg har veldig mange tanker i hodet mitt. Jeg kan gå rundt i lang tid å stresse for en liten ting. Andre ganger vet jeg ikke hvordan jeg skal få ryddet opp tankene mine og jeg føler om jeg ikke tenker/stresser så vil det ikke gå bra. Jeg er så sliten, og jeg orker ikke mer av livet. Jeg har selvmordstanker. Jeg hater kroppen min. Jeg er 1.60 m og veier 46 kg... Jeg vil ha alt perfekt, men jeg får det ikke til. Jeg vil ikke snakke med noen, de vil ikke skjønne. Jeg fortjener ikke å ha noen å snakke med. Hvem vil høre på meg uansett? Hvem skal jeg snakke med og hva skal jeg si når jeg ikke vet engang hva som er galt. Jeg vet ikke om jeg er deprimert, men jeg har vært sånn i over et år. Jeg vil gråte, men hva om noen oppdager det? Hva skal jeg gjøre? Hva er galt med meg?
Svar
Hei
Det leit å høre at du har det så vanskelig. Du forteller om veldig mange bekymringer og mye strev. Det er ikke meningen at du skal ha det slik. Når ungdommer får det slik som du forteller, er det mange som tenker at det ikke er noen som kan hjelpe meg med dette.
Mange tenker at det ikke er mulig å få det bedre, kanskje fordi de ikke helt vet hva som er galt, eller fordi de ikke tror noen vil forstå. Det finnes hjelp for dette. Det finnes mange ungdommer med liknende problemer som deg, og det er mange som får hjelp til å sortere i tankene og finne måter å få det bedre med seg selv. Man trenger ikke vite hva som er galt med en selv og man trenger ikke vite hvorfor det ble sånn. Du fortjener å få hjelp. 
Jeg synes du skal våge å be om hjelp. Du kan gå til helsesøster/helsesykepleier på skolen om det blir vanskelig å ta det opp med foreldrene dine først. Det er mulig å vise det som er skrevet her, om det blir vanskelig å si det selv. Det er viktig at du gjør dette, slik at du får hjelpen du skal ha. Det blir viktig at du ikke er alene med så alvorlige bekymringer og vanskelige tanker. 
Det er også mulig å ringe alarmtelefonen når du har det vondt, på telefonnummer: 116 111. De som tar telefonen der, er vant med at de som ringer har det veldig vanskelig og at mange synes det er krevende å snakke om det.
Jeg legger også ved noen artikler du kan se litt på.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut
Besvart: 7.1.2019
Oppdatert: 7.1.2019
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål