Jeg har det jævlig men klarer ikke å be om hjelp. Hva gjør jeg?

Hei, jente på 14 år

Det høres ut som du er inne i en vanskelig periode og kanskje har vært det en stund. Når man har det veldig tungt kan det være vanskelig å se en vei ut og det kan være vanskelig å tro på at det kan gå over eller å bli bedre. 

Jeg tror at tankene du beskriver kommer av at du har det vanskelig. I vanskelige perioder så får vi andre og mørkere tanker og kan begynne å trop å at de er "sanne" selv om det ikke trenger å stemme. Da tenker jeg spesifikt på at du tenker at andre legger merke til deg og tenker at det er noe galt og annerledes ved deg. Det vil nok være sannsynlig at det er du som har dette blikket mot deg selv og at det er du som kjenner deg annerledes, de andre vil mest sannsynlig ha nok med seg selv og tenker kanskje ikke så mye over hvordan du framstår. Husk at alle mennesker er sentrum i sitt eget univers. Det er gjerne nettopp pga. slike tanker (både at du vil dø/forsvinne og at andre tenker negativt om deg) at man trenger andre mennesker for å få klart opp i disse tankene og kanskje få andre perspektiver inn. 

Det høres ut som at du tenker det kan være lurt å snakke med noen men at det er noe som stopper deg. Det som kan hjelpe for å tørre å ta steget til å si ifra er å tenke over at de som man gjerne oppsøker (helsesykepleier/helsesøster, helsestasjon for ungdom, fastlege) er vant til å snakke om det som er vanskelig og de vil gjerne hjelpe deg å komme fram til hva som kan hjelpe dersom du bare starter med å fortelle at du ikke har det bra. De er vant til å ha slike vanskelige samtaler. Jeg vet at for mange så er det verre å grue seg enn å komme i gang med å fortelle. I min jobb som psykolog møter jeg mange som har gruet seg veldig mye men som forteller at det går fint etter en kort stund når de først har kommet i gang. Jeg tror også det vil bli slik for deg og vil råde deg til å oppsøke noen selv om du gruer deg.

Dersom du ikke får det til kan det også være lurt å skrive/chatte/ringe med noen som forstår. Man kan både få råd og få støtte og noen steder utveksle erfaringer med andre. Ulike steder du kan sjekke ut er Kors på halsen eller Si det med ord. 

Det er også viktig å forsøke å ta vare på seg selv på best mulig måte i vanskelige perioder (ellers også, selvsagt). Det er viktig å ha "basic" ting på plass. Med dette mener jeg at det er viktig å forsøke å få i seg mange nok og store nok måltider (helst fem stk. fordelt jevnt utover dagen), få nok søvn (legge seg og stå opp til ca samme tid hver dag for å komme inn i en OK døgnrytme) og å finne på ting som du vet er bra for deg. Dette kan være aktiviteter som gjorde deg glad før du fikk det vanskelig eller aktiviteter som får deg til å tenke på litt andre ting enn det vanskeligste og tyngste som pågår nå. Det kan være lurt å være i fysisk aktivitet både for å holde kroppen i gang og for å komme seg ut for å få litt luft.

Ønsker deg masse lykke til og vil minne deg på at ting kommer til å snu - vanskelige tanker og følelser varer ikke evig og det kommer til å bli bedre for deg også. Det kan gå over av seg selv men det er nok lurest at du ber om hjelp for å komme deg fortere ut av det. 

Med vennlig hilsen psykologen