Spørsmål og svar

Vi har store krangler som river meg i to

Jente, 15

Hei! Jeg er ufornøyd med hvordan ting går hjemme. Jeg er en takknemlig person, har to jobber og jobber hardt (jeg får alldri penger av foreldrene mine, bortsett fra når jeg virkelig trenger noe) jeg gjør mitt beste på skolen, får bra karakterer, og Jeg gjør en del husarbeid. Men foreldrene mine er ikke fornøyde. Vi har store krangler som river meg i to hver gang. De føler ikke at jeg jobber hardt nokk, og de sier at de forvente mye mere av meg, men jeg har ikke så mye mere å gi. Sosialt sett har jeg også sletet en del. De fleste kranglene går ut på at jeg vil dra til en venn men at jeg ikke får låv, fordi jeg må bruke tiden min på å gjøre mere «fornuftige ting» i følge dem. I tilleg til forreldrene mine har jeg en søster med aspergersyndrom, noe som har gjort livet mitt vanskeligere en nødvendig. Hun har vært på bup en del men siden det går bedre mellom henne og foreldrene mine trenger hun ikke det lenger. Så nå er bare jeg som må slite med det. Jeg orker ikke mer. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Hei

 

Takk for at du tar kontakt med oss!

 

Det høres ut som om du er en virkelig arbeidsom og pliktoppfyllende ungdom! Det vil du ha stor glede av gjennom livet! Men samtidig forstår jeg at du nå strekker deg for langt og at du ikke opplever at foreldrene dine verken ser innsatsen din eller verdsetter det du gjør. Jeg vet at mange søsken som har en kronisk syk eller søsken med nedsatt funksjon ofte opplever akkurat det som du beskriver så godt i innlegget ditt. Mange sier at foreldre ofte er slitne og ikke har tid eller rom ( og kanskje økonomi) til noe ekstra for den som er funksjonsfrisk. Da kan ofte kravene og forventingene til den som klarer seg godt av barna være høye.  Å være søsken til en som har Asperger syndrom kan være svært utfordrende- og det er viktig at du også får noe veiledning og støtte for hvordan ivareta deg selv og til samspillet med henne.

 

Når man har konflikter og eller er slitne og opprørte kan det ofte utvikle seg et uheldig mønster i måten man forstår og snakker til hverandre på- det kan kanskje høres ut som om det er litt sånn hos dere. Det er viktig at du tar dette opp med foreldrene dine en gang det er rimelig fredelig stemning. Du kan fortelle hva disse store kranglene gjør med deg- at du blir trist og lei deg. Forhåpentligvis vil du møte forståelse og det kan bli starten på en annen måte å snakke sammen og løse uenigheter på. Om det er vanskelig å snakke kan kanskje en start være å vise dem innlegget ditt og svaret mitt?

 

Familien deres kan også få god hjelp ved et familievernkontor, her arbeider det terapeuter som er vant til å snakke med par og familier som strever på ulikt vis- og som trenger hjelp til å kommunisere sammen på en annen måte. Mange ganger skal det ikke så mye til for å løse problemene. Familievernkontorene er helt gratis. 

 

I tillegg kan det også være god støtte å snakke med sosiallærer eller helsesøster ved skolen din- de har mye kunnskap om hvordan snakke med barn og ungdom som har det vanskelig hjemme. 

 

Jeg legger ved et par lenker som kan være nyttig for deg å lese

 

https://www.ung.no/problhjemme/2121_Hvordan_snakke_med_foreldre_som_ikke_forstår_deg.html

https://www.ung.no/psykisk/4007_Hvorfor_hjelper_det_å_snakke_med_noen.html

 

Jeg håper at svaret mitt kan komme til nytte!

 

Mvh familieterapeuten i samarbeid med ung.no

 

 

Besvart: 12.1.2019

Oppdatert: 12.1.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål