Hvor skal jeg starte med å bli bedre?

Jente, 14

Hei!Tidligere har jeg kuttet meg selv, siden jeg hadde det ikke bra. faren min tok selvmord da jeg var veldig liten. da skjønte jeg ikke helt hva som skjedde, men nå som jeg har blitt eldre har alt gått opp for meg. først la jeg all skylden på meg selv, noe som jeg fortsatt gjør. jeg gråt hver natt, og var deprimert. for å få bort den indre smerten så begynte jeg å kutte meg selv. så jeg har noen arr som jeg ønsker aldri skulle vært der. nå kutter jeg meg ikke i det hele tatt, men jeg savner smerten, hvordan den tilfredsstilte meg, men kutte skal jeg ikke fortsette meg fordi jeg vet det ikke er bra for meg. nå slår jeg meg selv, sparker i ting eller andre ting slik at den tilfredsstillelsen kommer tilbake. mamma vet ingenting siden vi ikke har så veldig godt forhold og jeg liker henne ikke, samme med resten av familien. men de såkalte vennene mine vet dette. de bare ler av det, tuller med det og bare bryr seg ikke generelt. jeg har ingen å gå til. hvor skal jeg starte, med å bli bedre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 14 år

Det er trist å lese om hvordan du har det og jeg forstår at du har det ordentlig vondt og vanskelig.

Først av alt; det er ikke din skyld at faren din valgte bort livet. Det tror jeg kanskje også du vet, men skyldfølelsen din virker sterk, overveldende og er sikkert veldig smertefull for deg. Jeg tenker det er uheldig for deg å ha de følelsene du har og bruke selvskading som en metode for å flykte fra det vonde. Det er bra at du har klart å slutte med kuttingen, men det ikke godt for deg å utøve vold mot deg selv eller ting rundt deg. Det er et alvorlig tegn på at du har det kjempevondt og vanskelig, og jeg tenker at du trenger noen gode trygge voksne rundt deg!

Jeg synes ikke du skal være alene med de tankene og følelsene. Det er leit at du ikke har noe godt forhold til mamma og ikke har venner som tar deg på alvor. Sånn skal det ikke være!

Det vil være godt for deg å få hjelp til å forstå og få bearbeidet det du har opplevd knyttet til faren din sin bortgang og få hjelp til å tenke og agere annerledes på de følelsene som du kjenner så sterkt på. Jeg ber deg om å gå til helsesykepleier på skolen din eller til Helsestasjon for ungdom. Der kan du få støttesamtaler over tid og få hjelp til hvordan du skal forstå alt det du har av følelser og tanker inni deg. De kjenner til mange gode hjelpeteknikker som jeg tror kan hjelpe deg med å få det bedre med deg selv. Sammen med helsesykepleier/Helsestasjon for ungdom kan du sortere opplevelser, tanker og følelser og finne andre bedre mestringsstrategier enn det du gjør nå, som jeg antar bare gjør vondt for deg og ikke er helende for deg. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen din eller fra BUP.

Du kan alltid ringe til Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg og vil gjerne hjelpe deg!

Jeg har lagt ved flere artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 11.1.2019

Oppdatert: 11.1.2019