Sliter med negative tanker og har tanker om å dø

Kjære jente 17 år,

Det er godt å høre at du opplever at det går bedre med deg i forhold til strevet med anoreksien. Det er en veldig krevende kamp, og det er ikke ukjent at når kroppen og vekten er mer på plass, så kommer det frem andre vonde tanker.

Du sier du tenker ofte på å ideen om å dø, men uten at du faktisk vil dø. Det er mange som finner trøst i de tankene når livet er vanskelig, uten å noen gang agere på de. Husk at tankene ikke er farlige i seg selv, og så lenge du ikke blir skremt av disse tankene så trenger du ikke å gjøre noe med de.

Jeg forstår du strever med mange negative tanker om deg selv. Det høres ut for meg som at du kjenner på dårlig selvfølelse. Disse negative tankene er svært lite nyttige, og du kan gjøre grep selv for å la dem bli mindre påtrengende. Ved å bli bevisst på tankene når de kommer, og begynne å utfordre dem kan du snu mønsteret. Dette er selvfølgelig lettere sagt enn gjort, men det er fullt mulig!

Prøv å ha en mer positiv indre dialog med deg selv. Jobb med å fokusere på de tinene du er god til og det du er fornøyd med ved deg selv. Hvis du synes det er vanskelig å komme på noe, kan du tenke over hva andre setter pris på ved deg. Hva tror du vennene dine ville sagt om deg? Eller familien din? Ved å fokusere på det som er bra, vil du bygge opp selvfølelsen og du vil kunne få det bedre.

Det at du har kuttet deg på håndleddet og følt at den fysiske smerten hjalp deg der og da er ikke ukjent. Noen selvskader seg for å få en pause fra vonde tanker og følelser, men det fjerner ikke problemet og trangen kommer som regel enda sterkere tilbake. Det vil si at dette er ikke noe som hjelper deg på sikt, og det er da viktig at du heller søker andre og nye strategier som kan hjelpe deg på sikt. Dette er ikke noe du trenger å gjøre alene, for det finnes god hjelp der ute!

Du sier at du gråter ganske ofte, og at du også bruker musikk som får deg til å tenke på ting. I ungdomsårene er det veldig normalt å kjenne på mange sterke følelser og at disse svinger. Det kan være vanskelig å sortere ut både tanker og følelser sånn at det gir mening. Du kan prøve selv ved å følge rådene i artikkelen "Psykologisk førstehjelp" som jeg har lagt ved. Det er også mye god hjelp i det å snakke med noen andre om hvordan man har det.

Jeg vil råde deg til å snakke med noen voksne om hvordan du har det, sånn at du kan få hjelp til dette. Du sier du ikke vil snakke med foreldre eller helsesykepleier på skolen. Du kan for eksempel bestille time hos fastlegen og snakke med h*n, eller oppsøke Helsestasjon for ungdom i kommunen din. Der kan du snakke med fagpersoner som kan sammen med deg finne ut av hva som kan være god hjelp for deg videre.

Håper svaret er til hjelp for deg. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no