Jeg har selvmordstanker hver dag, hvordan skal jeg si det til faren min?

Hei,

Takk for at du skriver til oss om disse selvmordstankene og du ønsker råd om hvordan du kan si det til faren din.

Det er fint at du har klart å si det til to venner av deg, åpenhet er viktig, selv om du ikke føler at det hjelper deg til å bli bedre. Det kan hjelpe på sikt.

Mange ungdommer skriver til oss om at de tenker på selvmord. Tanker om døden kan lett komme som en "utvei" når livet blir vanskelig. Dette er alvorlig og et tydelig tegn på at noe ikke er bra og at du trenger hjelp.

Selvmordstanker er ofte et tegn på at det er vanskelig å takle den indre smerten, og et ønske om å få slutt på smerten, ikke nødvendigvis et ønske om å dø. Mange ønsker å få det bedre, men vet bare ikke hvordan.

Det er ofte vanskelig å komme ut av smerten helt på egen hånd fordi tankene har funnet et spor som er veldig negativt og selvkritisk.

Du skriver at du aldri føler deg bra nok. Å alltid føle seg utilstrekkelig, spesielt i sammenligning med andre, kan bli et hinder for å ha det bra med deg selv. Når du er misfornøyd med den du er, vil du lett kunne legge begrensninger på deg selv og stoppe deg fra å gjøre det du egentlig vil. Og det går ut over livsgleden.

Den eneste du skader ved å ha en slik holdning til deg selv, er deg selv. Det skader selvfølelsen din. Hvis du vil få det bedre, må du begynne å behandle deg selv med vennlighet og raushet; Si til deg selv at du er mer enn bra nok slik du er og gi deg lov til å ikke være perfekt - for det er ingen!

Hvis du forsøker å ta et vennligere blikk på den indre samtalen som du har med deg selv; finnes det noe annet du kan si til deg som ikke er så sårende? Noe som bygger deg opp og ikke ned? Pass på at du ikke stiller umulige krav til deg selv, men vær litt mer raus og forsøk å ha litt aksept og medfølelse.

Jeg forstår at det er vanskelig å snakke om de tankene du har, spesielt til din far. For noen kan det være lettere hvis du skriver det ned i en type dagbok og øver deg der på å beskrive tanker og følelser. Du har startet her, i ung.no, med å beskrive hvordan du har det. Det er et godt utgangspunkt.

Kanskje du kan si til din far at mange får tanker om døden når de har det vanskelig, det får også jeg... og fortelle hva som er vanskelig. Det vil nok uansett være vondt for din far å høre at du sliter såpass, det vil det nok være for alle foreldre når barna sliter. Men det er viktig de vet likevel.

Hvis du ønsker å ha noen å snakke med, så kan du enten kontakte helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom . De er vant til å snakke med ungdom om det meste. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no