Får panikk før jeg sovner fordi jeg tenker på døden.

Jente, 13

Hei! Noen netter får jeg liksom bare helt panikk før jeg sovner for jeg tenker på tanker om egentlig alt som har med døden å gjøre. Alt fra at familien min må dø, at jeg skal dø og kanskje aldri få se jorda igjen. Kanskje det bare blir helt svart. Og jeg bare orker ikke den tanken! Det hjelper som oftest å snakke med mamma eller pappa, men liksom jeg tenker jo fortsatt på det og det føles som om det aldri vil gå helt bort. Tankene blir som oftest forsterket når jeg er på hytta og jeg går liksom rundt og er redd for å bli redd på en måte. Vurderer å gå til psykolog eller noe sånt men vet liksom ikke helt. Burde jeg gå til psykolog eller ikke? Har også hørt at det er noe som hetter dødsangst. Har jeg det? Jeg er vokst opp i kristen familie så jeg føler at jeg egentlig ikke burde være så redd. Men det bare går ikke!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om disse tankene.

Jeg forstår at det er veldig ubehagelig og skremmende for deg!

Du skal også vite at barn og ungdom gjennomgår ofte slike faser med dødsangst, hvor de tenker mye på døden, på det å være dødelig, på å miste.

Frykt for noe som ikke er farlig (når du ikke er i fare!), er angst. Angst er noe alle mennesker opplever fra tid til annen, i større eller mindre grad. Siden det er så ubehagelig er det lett å få angst for angsten også. Det er veldig vanlig og går ofte bare over av seg selv etter en stund.

Det er veldig ubehagelig, men helt ufarlig. Tanker er bare tanker og kan ikke skade deg. Frykt er bare en følelse, som er vond, men ikke farlig.

Det er fint at du kan snakke med mammaen og pappaen din om disse tankene og at det da hjelper litt. Men det er også viktig at du hjelper deg selv. Du tror jo mest på det du forteller deg selv, så pass på at den indre samtalen du har med deg selv er beroligende, betryggende og trøstende.

Ta med pusten også. Pust rolig mens du forteller deg selv at du ikke er i fare, at kroppen og hjernen bare overreagerer og at verken du eller familien din skal dø på laaaang tid enda. Skriv det gjerne ned i en dagbok og ta det frem når du får dødsangst.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 20.1.2024