Jeg er konstant redd for at de jeg er glad i skal dø

Hei!

Jeg forstår at dette er skikkelig ubehagelig for deg. Det er ingen som liker tanken på at noen man er glad i kan dø, og det er perioder i livet man blir mer eller mindre opptatt av dette. Noen opplever å tenke mer på det når man f.eks. opplever død for første gang, eller noen i familien har blitt syke. Andre tenker mer på det i perioder der det skjer store endringer i livet, f.eks. når man blir myndig eller flytter hjemmefra. Og for andre er det helt tilfeldige perioder. Hva som gjelder i ditt tilfelle, vet jeg dessverre ikke.

Angst betyr overdreven frykt for noe. Det vi kaller for dødsangst handler om at man har overdreven frykt for døden. Det er ingen spesielle "kriterier" man skal fylle, ettersom det er ikke en egen diagnose. Det er dermed slik at man kan gjerne si at noen har dødsangst dersom tankene på døden kommer ofte og ødelegger hverdagslivet. Du skriver at du alltid tenker det verste og at det hender du får panikk og gråter i de tilfellene du ikke får svar fra f.eks. kjæresten din. Dette høres fryktelig ubehagelig ut!

Frykt er som regel veldig irrasjonelt, og du kan føle på det sterke ubehaget selv om du vet at det er forårsaket av tankene dine. For å overvinne denne frykten så må du trene deg på å stå i det ubehaget når usikkerheten oppstår. Det vil si, la panikken komme og gå over av seg selv. Den er ikke farlig, og du vil ikke miste kontrollen - selv om det kan føles sånn ut. Dette høres nok veldig lite fristende ut, men det er det vi vet fungerer. For hver gang du står i de situasjonene, vil kroppen etter hvert lære seg at det er helt ufarlig. Det er ikke en lett jobb, men det er fult mulig å få til.

Det høres ut som at du er ordentlig plaget av denne frykten og at det går utover søvnen. Jeg vil derfor råde deg til å snakke med helsesykepleier på skolen eller fastlegen din. De vil sammen med deg finne ut av hva som kan være god hjelp for deg videre. De kan støtte og veilede deg i hvordan du skal trene på å stå i de situasjonene, og fastlegen din kan henvise deg til en annen instans ved behov. Bruk også nettverket ditt. Forsøk å forklare på nytt den frykten du har og hvor mye det plager deg. Ikke gi deg! Jeg er helt sikker på at de vil ta deg på alvor.

Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg å lese.

Ønsker deg alt godt og lykke til videre!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no