Jeg tror pappa er syk men det virker som han holder det skjult

Hei

Takk for at du skriver til oss. Jeg kan dessverre ikke svare deg på om de symptomene og den situasjonen du beskriver tilsier at pappaen din har kreft. Jeg kjenner ingen detaljer i hans situasjon så det ville være veldig feil av meg å mene noe om dette.

Men jeg skjønner godt at det du har sett får deg til å frykte at han er syk. Husk imidlertid at det er ingenting du vet for sikkert før du har fått snakket med pappa. For det syns jeg virkelig du skal gjøre, selv om det sikkert vil føles både ubehagelig og vanskelig for deg å spørre rett ut om han har kreft. Men jeg syns at du har krav på å få vite hvordan situasjonen er. Du er 16 år gammel, da er du ganske voksen og forstår mye. 

Pappa (og mamma) må huske på at ungdommer får med seg mer enn de voksne tror og de må huske på at ungdommer trenger ærlige svar, trygghet og åpenhet. Det er viktig at du rydder usikkerheten av veien. Når man er usikker løper fantasien gjerne løpsk om man kan se for seg ting som verre enn det de egentlig er. Eller helt annerledes. 

Kanskje begynner du å se for deg ting som kan komme til å skje fremover som du egentlig ikke har grunnlag for å vite om er sant. Usikkerhet kan fort bli til frykt og bekymringer. Det kan ta over mye av plassen i hodet og man blir gående å tenke og tenke. Og så bruker man kanskje masse unødvendig energi på å bekymre seg for "feil" scenario! Det er fryktelig slitsomt. Derfor er det så viktig at du får snakket med pappa! Forhåpentligvis kan han være ærlig med deg om hvorvidt det feiler han noe og eventuelt hva det er. Bare da kan du få mulighet til å bearbeide situasjonen på en ordentlig måte, og dere kan snakke åpent om det. 

Vi som jobber med ungdom og psykisk helse mener nemlig at det alltid lønner seg for foreldre å snakke åpent med barna sine, selv om det er ubehagelige og vanskelige temaer. Problemer i familien blir ikke borte av å ikke snakke om det! Kanskje er det sårt og trist. Men det er en del av livet og det er normalt at det skjer vonde og vanskelige ting i en familie.

Kanskje lar pappa være å si noe fordi han vil unngå å gjøre deg redd eller usikker. Så med andre ord gjør han dette i beste mening. Ikke glem det. Men jeg vil tro det er viktig for han å høre at du ønsker en samtale rundt dette og at du har behov for at han er åpen. Da er det trolig lettere for han å fortelle fordi han vet at han gjør det til ditt beste. 

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon til å sette i gang en samtale med pappa. Du finner flere konkrete tips og innspill i artiklene jeg har lagt ved under - de handler om hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige ting. Jeg ønsker deg lykke til og alt godt til pappaen din også! 

Vennlig hilsen familieterapeuten