Spørsmål og svar

Jeg føler meg sikker på hvor jeg har vennene mine.

Jente, 14

Hei. Jeg står i en veldig rar posisjon akkurat nå. Jeg vet ikke hva som skjer rundt meg eller hva som kommer til å skje. Jeg er en introvert niende klassing med en veldig liten vennegjeng. I det siste har jeg merka at de i vennegjengen min kontstant gjør ting uten meg selvom jeg inviterer dem med på alt, selvom jeg for det meste sitter på rommet mitt og gjør ingenting. Jeg har prøvd alt. Å få nye venner er heller ikke et alternativ for mange grunner jeg ikke får plass til her. Jeg føler ikke at det er vits i å leve og at den eneste grunnen til at jeg fortsatt er i live er for at alle andre skal få slippe å bry seg om annet en sitt eget. For et år siden fortalte jeg vennene mine om at jeg ikke hadde lyst til å leve og at jeg hadde angst. De brydde seg ikke så mye. Det ble aldri nevnt igjen. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre, har allerede tenkt litt på å bytte skole men tror ikke det er en god ide heller. Jeg vil helst egentlig bare bli glemt og slippe å spille rollen som jeg gjør

Svar

Hei!

Vennskap kan ofte være vanskelig og komplisert. Å føle deg utenfor i vennegjengen må være en vond opplevelse.

Du har forsøker stadig å invitere vennene dine med på alt, men opplever at de gjør mange ting uten deg.

Du har lyst til å gi opp og kjenner at du ikke ser vitsen med å leve.

Å ta livet sitt er aldri en god løsning.

Det er viktig å ikke gi opp trua på at du skal få det bra med vennene dine igjen. Vennskap forandrer seg hele tiden, så de gjelder å være tålmodig. Er du grei og snill mot andre, vil du alltid komme til å få venner.

Du skriver at du er en introvert jente og at du har strevet med angst. Når man strever med tanker og følelser, er det ikke uvanlig at man kan virke stille og få et mer avvisende kroppsspråk, noe andre lett misforstår. Kan du kjenne deg igjen i det? Ofte klarer man heller ikke å bidra så mye i  samtalene og man kan virke mindre glad.

Det at ikke vennene dine ikke brydde seg da du nevnte at du hadde angst og ikke ville leve, kan være fordi de følte seg usikker på hva de skulle si eller gjøre.

Jeg tenker at du trenger å så snakke med noen vokse om hvordan du har det. Får du god hjelp, vil dette påvirke forholdet til vennene dine i positiv retning.

Har du snakket med  foreldrene dine, om hvordan du har det? Om ikke, vil jeg oppfordre deg til å gjøre det, slik at de kan hjelpe deg. 

Jeg råder deg ellers til å snakke med helsesykepleier (helsesøster) på skolen. Hun er vant til snakke med ungdommer som har det som deg og har taushetsplikt. Vis det du har skrevet til oss, så slipper du å forklare så mye. Du kan få god hjelp til å jobbe med tankene og følelsene dine, slik at du får det bedre.

Jeg legger ved noen artikler som du også kan lese.

Håper svaret mitt blir til hjelp for deg.

Lykke til!

 

 

 

Vennskap kan 
 

 

Vennlig hilsen helsesøster, ung.no

Besvart: 20.1.2019

Oppdatert: 20.1.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål