Foreldrene forventer mye

Hei

Først av alt vil jeg gratulere deg med gode karakterer! Det er viktig å gi plass til det som gikk bra, selv om noe annet gikk dårlig. Gi deg selv lov til å glede deg over de gode karakterene dine på tross av nedsatt orden. Det ene utelukker ikke det andre. Og man kan godt være fornøyd med sin egen innsats på ett område selv om man ikke er fornøyd med innsatsen sin på et annet område. Man må ikke være fornøyd med alt man gjør hele tiden, det er det ingen som kan forvente av livet. Å være fornøyd med det man har gjort er noe annet enn å være fornøyd med seg selv som menneske. Du er like verdifull uansett om du glemmer å levere inn en skoleoppgave i tide eller ei. Mamma og pappa er like glad i deg uansett!

Samtidig skjønner jeg at nedsatt orden er en ting som skaper dårlig stemning hjemme. Foreldre er ofte bekymra for barna sine fordi de er veldig glade i dem og ønsker så inderlig at de skal klare seg bra her i livet. Bekymring kan få foreldre til å korrigere, kritisere og bli sure alt for fort. Nå når du har fått nedsatt orden tenker sikkert foreldrene dine at de må forte seg med å hjelpe deg med å få bedre rutiner med skolearbeidet før dette blir verre. Og så gjør de det ved å være strenge og sure, uten at det nødvendigvis hjelper deg.

Du spør hvordan du skal snakke med mamma og pappa. 

Det første du bør gjøre er å finne et godt tidspunkt for en rolig prat. Tenk etter hvor dere pleier å ha god dialog. I bilen? Hvis dere går en tur? På kveldene? Det viktigste er å si ifra på tidspunkt der dere ikke allerede krangler om karakterer og skole. Forsøk å si til dem at du også selv syns det var leit å få nedsatt orden og forklar hvordan du har tenkt å jobbe med å bli mer strukturert fremover. Kanskje ønsker du hjelp av mamma og pappa til å styre tidsbruken din? Det kan hende de setter pris på at du involverer dem i planene dine og at de kan være til nytte for deg. De fleste foreldre vil støtte barna sine bare de får vite hvordan de kan være til hjelp!

I tillegg bør du forsøke å si noe om hva det gjør med deg og dine følelser at du opplever at mamma og pappa forventer så mye av deg. På hvilken måte merker du dette, og i hvilke situasjoner? Jo mer konkret du kan fortelle dem om det du opplever, jo lettere vil det være for dem å forstå. Forsøk å snakk med dem uten å klage eller kjefte på dem. Det krever nok at du forbereder deg litt til praten, tenker over hvorfor du faktisk kjenner det slik, og klarer å sette ord på hva som ville gjort det bedre for deg. Si også at du kan føle på å ikke være fornøyd med deg selv og snakk med dem om hvordan de kan backe deg fremfor å forsterke de vanskelige følelsene du allerede har. 

Jeg håper mamma og pappa vil lytte til deg hvis du prøver å prate rolig med dem. For jeg tenker at det er en dårlig strategi å bare kritisere ungdommene når de gjør feil. Kjeft og surhet fører sjelden til at man blir smartere eller mer strukturert. Det skaper bare mer avstand og at man slutter å be om støtte fra den som kjefter. Da er det bedre å snakke sammen om de utfordringene man står i. Foreldre bør ruste ungdommen sin til å ta kloke valg, tenke selv, være grei mot andre, og å si ifra hjemme dersom noe vanskelig oppstår slik at man kan få hjelp når man trenger det. Og for å få til det må man klare å prate sammen! 

Jeg håper dette var til hjelp. Les også artiklene jeg har lagt ved under, de handler om det du tar opp. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten