Fikk - 3 på prøveeksamen, foreldre kritiserer meg og tar fra meg mobildata

Hei!

Jeg forstår godt at du er sur og at du ikke gidder å bli snakket til sånn som foreldrene dine snakker til deg. Det fortjener du virkelig ikke! De kritiserte deg på en måte som må ha vært veldig sårende.

I tillegg har de gitt deg en straff som er helt urimelig, tenker jeg. Ingen skal straffes for den karakteren de fikk. Og en 3'er er jo uansett ikke dårlig, det er faktisk den mest vanlige karakteren å få. I tillegg er det mange ting som avhenger av hvordan en lærer setter karakterer som du ikke kan kontrollere. F.eks lærerens dagsform. Som du skriver, selv om du svarte rett på alt så gadd ikke læreren å høre på deg. Det forstår jeg at du syns var urettferdig.

Det blir helt feil, tenker jeg, at foreldrene dine gir deg kjeft og straff ut i fra karakterene dine, for det sier så lite om deg som person, om hvor smart du er eller hvordan du fungerer på skolen. Det er mer viktig at dere snakker om hva du liker å lære om, hva du blir engasjert av, og hvordan du kan utvikle deg fra der du er.

Foreldrene dine har omsorgen og ansvaret for deg. De skal sørge for at du vet, at det å være en bra person ikke handler om å prestere bra. Det høres ut som at det er veldig mye fokus på prestasjon når foreldrene dine snakker slik du forteller om her: de sammenligner deg med broren din og sier at du kommer til å bli en naver. Det er helt tullete anklager og har ingenting med virkeligheten å gjøre.

Det er viktig at du og foreldrene din snakker ordentlig om dette når ting har roet seg litt. Du kan se om du klarer å forstå hvorfor de kritiserer deg og presser deg sånn. Du skriver at du blir veldig sur på mamma og pappa (det kan jeg forstå!!). Men da foreslår jeg at du spør dem på forhånd om de har tid til en prat når dere er i greit humør og ting er rolig rundt dere. Du kan si at det er viktig for deg at de lytter uten å avbryte, når du snakker. 

Jeg tenker at dere bør snakke sammen fordi det er viktig at de forstår at de sårer deg når de snakker som de gjør. Du kan si at du blir mye mer motivert av at de hjelper deg og støtter deg, enn at de straffer og kjefter. Det er ditt liv, dine drømmer og planer for fremtiden. Jeg er redd for at jo mer foreldrene dine presser på, jo mindre motivert blir du. Hvis du kjenner det sånn, så kan du si dette også.

Jeg håper jeg at du klarer å være fornøyd selv. Det er ofte sånn at vi mennesker vil gjøre det bedre og bedre, men ofte bør man jo være fornøyd med alt man faktisk får til.

Jeg håper også at du har andre mennesker i livet ditt som sier fine ting til deg og som viser at de liker deg for den du er. La det andre sier til deg bety mer for deg enn det foreldrene dine sier akkurat nå. Så blir det plass til gode tanker i hodet ditt også.

Hvis det fortsetter sånn som du har fortalt her, så kan du gjerne snakke med helsesykepleier ved skolen din eller ved helsestasjon for ungdom. Og kanskje til og med læreren din skal være med på en samtale. For da kan du trenge hjelp fra noen andre voksne til å ta en prat med foreldrene dine. Slik de holder på nå kan det ikke fortsette, det vil over tid lage sår på selvfølelsen din.

Jeg legger ved tre artikler til deg. Les dem så får du flere tips.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no